Rastløse bein (RLS): symptomer, årsaker og hva som hjelper

01Hva er det?

Hva er rastløse bein (RLS)?

Restless legs syndrome, også kalt rastløse bein eller urolige bein, er ifølge helsenorge en nevrologisk og søvnrelatert sykdom. Den gir en påtrengende trang til å bevege beina eller andre kroppsdeler når du er i ro. Trangen kan ikke undertrykkes, og ubehaget lindres av bevegelse.

RLS er ganske vanlig. Helsenorge oppgir at 5–15 prosent av befolkningen rammes i ulik grad, at forekomsten øker med alderen og at flere kvinner enn menn får sykdommen. RLS kan være kronisk, men symptomene kan bli mindre eller forsvinne i perioder.

02Symptomer

Symptomer på rastløse bein

Det vanligste symptomet er en uimotståelig trang til å bevege beina, ofte med en ubehagelig, kriblende følelse i leggene. Lidelsen kan også ramme armer, hode og overkropp. Noen har symptomer bare på én side av kroppen, men det er mindre vanlig. NHS beskriver i tillegg dunking, kløe og smerter i beina.

Ifølge helsenorge kan du ha RLS hvis du svarer ja på to eller flere av disse spørsmålene:

• Må du reise deg for å bevege beina når du sitter, ligger eller hviler?
• Opplever du at bevegelse lindrer symptomene?
• Kan symptomene beskrives som kribling, ubehag, mauring, smerte eller rastløshet?
• Er symptomene verre om kvelden og natten?
• Har du søvnproblemer, eller holder du sengepartneren våken med beinbevegelser?
• Er du trøtt, sliten eller har konsentrasjonsproblemer på dagtid?
• Har andre i familien lignende symptomer?

03Søvn

Rykninger i søvne (PLMS)

Mange med RLS har også periodiske benbevegelser under søvn, forkortet PLMS. Det er gjentatte, ufrivillige rykninger mens du sover, som kan forstyrre søvnen og gi dårligere søvnkvalitet. Ifølge helsenorge fører det ofte til at du ikke føler deg uthvilt.

Langvarig søvnmangel eller dårlig søvn over tid kan få store konsekvenser for både den fysiske og den psykiske helsen, og kan gå ut over sosialt liv, skole og arbeid.

04Årsaker

Årsaker og risikofaktorer

Det er ikke godt kartlagt hvordan sykdommen oppstår. Arv spiller inn: ifølge helsenorge har opptil halvparten av dem som får diagnosen, en forelder, et barn eller et søsken med RLS. NHS skriver at RLS trolig henger sammen med nivåene av jern og signalstoffet dopamin i kroppen.

Andre risikofaktorer er ifølge helsenorge:

• jernmangel og anemi (lav hemoglobin)
• nyresvikt og diabetes
• graviditet
• ryggmargsskade
• andre nevrologiske sykdommer, som nevropati, multippel sklerose og Parkinsons sykdom
• andre sykdommer, som irritabel tarm, fibromyalgi og langvarige muskel- og ryggsmerter

Noen medisiner kan forverre eller utløse RLS, blant annet noen antihistaminer, medisiner som hemmer dopamin (en del kvalmestillende medisiner og antipsykotika) og noen typer antidepressiva. Ikke slutt med medisiner på egen hånd, men snakk med legen.

05Graviditet og barn

RLS hos gravide og barn

Ifølge helsenorge rammes cirka hver femte gravide kvinne av RLS under svangerskapet, og det firedobler risikoen for RLS senere i livet. Høy BMI, høy alder, flere tidligere fødsler og lav blodprosent kan øke sjansen. NHS skriver at symptomene vanligvis går over etter fødselen.

RLS forekommer også hos barn. Barn med rastløse bein blir ofte ikke diagnostisert eller får feil diagnose, fordi symptomene kan forveksles med voksesmerter eller ADHD.

06Diagnose

Utredning og diagnose

Diagnosen stilles ut fra symptomene, og fire kriterier må være oppfylt:

• et påtrengende behov for å bevege beina på grunn av ubehag eller irritasjon
• symptomene blir verre når du hviler eller er inaktiv
• symptomene forsvinner helt eller delvis når du beveger beina
• symptomene blir verre om kvelden eller natten

Legen må utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptomer. NHS nevner leggkramper og perifer nevropati som eksempler. Vanligvis trengs ingen andre undersøkelser enn blodprøver. Hos yngre barn, som kan ha vanskelig for å beskrive symptomene, kan en søvnregistrering (polysomnografi) være nyttig, og den kan også påvise PLMS.

Diagnosen kan stilles av fastlege eller nevrolog. Har du spørsmål om dine symptomer, er fastlegen det første stedet å ta kontakt. Mer om nervesystemet finner du på siden vår om nevrofysiologi.

07Selvhjelp

Hva kan du gjøre selv?

RLS påvirker alle forskjellig, så det er nyttig å følge med på hva som gjør symptomene verre. Helsenorge anbefaler:

• fysisk aktivitet på dagtid
• mentalt aktiverende aktiviteter i rolige perioder, som å jobbe på PC eller løse kryssord
• et godt og variert kosthold
• mindre koffein og alkohol
• å gå gjennom medisinene dine sammen med legen
• massasje, tøyninger og kalde eller varme omslag eller bad, som mange opplever lindrer
• stabil døgnrytme: stå opp og legg deg til samme tid hver dag

NHS foreslår også å gå, tøye eller massere beina når symptomene kommer, og å distrahere deg med for eksempel lesing eller et spill.

08Hvile

Råd for bedre søvn

Symptomene kommer lettere når du er trøtt og sliten, så det er viktig å få nok hvile. Ifølge helsenorge bør du unngå:

• PC, nettbrett og mobil i sengen
• kaffe og annen drikke med koffein etter klokken 17
• nikotin før leggetid eller når du våkner
• alkohol som sovemiddel, fordi det gir urolig søvn
• hard fysisk trening sent på ettermiddagen og kvelden, som kan utløse symptomer
• å legge deg sulten eller spise et tungt måltid rett før leggetid
• regelmessig bruk av sovemedisiner, som kan forsterke symptomene

Ifølge helsenorge trengs vanligvis ikke behandling i spesialisthelsetjenesten. Jernmangel behandles med jerntilskudd, og fordi jernet kan være fordelt annerledes hos personer med RLS, kan tilskudd være aktuelt selv om jernverdiene er innenfor normalområdet. Medisiner som lindrer symptomene, er vanligvis bare aktuelt ved alvorlig RLS, og for mye medisiner kan gjøre symptomene verre. Har medisiner vært prøvd i flere måneder uten nok effekt, bør du henvises videre.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver de samme symptomene og er enige om at jernmangel, graviditet, nyresykdom og enkelte medisiner kan gi eller forverre RLS, og at egne tiltak er grunnlaget for behandlingen. Rådene skiller seg likevel på noen punkter.

Helsenorge råder til å unngå koffein etter klokken 17, mens NHS råder til å unngå koffein etter klokken 12. NHS anbefaler også å la være å sove på dagtid og ikke drikke alkohol de siste to timene før leggetid.

Om medisiner skriver helsenorge at sovemedisiner bør unngås fordi de kan forsterke symptomene. NHS lister derimot opp flere grupper legemidler som kan være aktuelle, blant annet medisiner mot nervesmerter, smertestillende, medisiner mot søvnproblemer og medisiner som øker dopamin. Helsenorge skriver også at jerntilskudd kan være aktuelt selv med normale jernverdier, mens NHS nevner jerntilskudd ved lave jernverdier i blodet.

10Oppsummert

Det viktigste om rastløse bein

• RLS gir en påtrengende trang til å bevege beina i hvile, verst om kvelden og natten, og lindres av bevegelse.
• Mange har også rykninger i søvne (PLMS), som gir dårligere søvn.
• Arv, jernmangel, graviditet, nyresvikt og enkelte medisiner øker risikoen.
• Diagnosen stilles ut fra fire kriterier og blodprøver, hos fastlege eller nevrolog.
• Aktivitet på dagtid, stabil døgnrytme og mindre koffein og alkohol hjelper mange. Jernmangel behandles med tilskudd.
• Medisiner er vanligvis bare aktuelt ved alvorlige plager. Snakk med fastlegen hvis symptomene går ut over søvn eller hverdag.