Psykose: tegn, årsaker og hjelp

01Definisjon

Hva er psykose?

En psykose kan gjøre at du opplever ting som andre ikke gjør. Du kan for eksempel høre stemmer som ingen andre hører (hørselshallusinasjoner) eller se ting som ikke er der (synshallusinasjoner). Det er også vanlig å føle seg forfulgt eller overvåket, ha forvirrede tanker, misforståelser som ikke lar seg endre, eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten.

Disse opplevelsene og tankene kan påvirke hvordan du handler og oppfører deg. Mange beskriver psykose som å miste kontakten med seg selv, og det er vanlig å kjenne på uro og angst. Symptomene kan variere mye, og de som har flere psykoser kan ha ulike symptomer fra gang til gang.

02Før psykosen

Tidlige tegn før en psykose

I tiden før psykosen bryter ut kan det oppstå uklare tegn og plager, som søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller sosial tilbaketrekning. Mange har over tid vært opptatt av egen identitet. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

NHS beskriver hallusinasjoner, vrangforestillinger og forstyrret tenkning og tale som de tre hovedsymptomene. Å ha slike symptomer kalles ofte en psykotisk episode.

03Symptomer

Psykose-symptomer: tegn du og de nærmeste kan merke

Helsenorge lister opp flere tegn på psykose, for eksempel å:

• trekke seg tilbake fra familie og venner,
• være redd for å forlate huset,
• kutte ut trening og hobbyer,
• sove dårlig eller snu døgnet,
• være ekstremt opptatt av et spesielt tema,
• gjøre det dårligere på skolen eller i jobb,
• ha problemer med konsentrasjon og hukommelse,
• snakke om eller skrive ting som ikke gir mening,
• få panikk, være svært trist eller ha selvmordstanker,
• virke likeglad eller ha store svingninger i humøret,
• høre stemmer som ingen andre hører, eller se ting andre ikke ser,
• tro at andre lager komplott, spionerer eller følger etter deg,
• tro at du blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio,
• tro at du har spesielle evner og kan lese andres tanker, eller at tankene blir påvirket av andre,
• ha uvirkelighetsfølelse.

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene. De er eksempler på hva du selv og de nærmeste kan erfare.

04Årsaker

Årsaker til psykose

Psykose kan være en del av sykdomsbildet ved psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse eller alvorlig depresjon. Den kan også utløses av:

• Rusmidler: rusutløst psykose er vanligvis kortvarig, men kan vare lenger, blant annet avhengig av type og mengde rusmiddel. Den som har hatt en rusutløst psykose, har større risiko for å utvikle en psykoselidelse.
• Traumer og stress: traumer øker risikoen, og det kan også langvarig eller gjentakende stress gjøre, for eksempel konflikter, tap, samlivsbrudd eller andre store hendelser.
• Fysisk sykdom: alvorlige infeksjoner, svulster i hjernen, demenssykdommer, hjerneskader og hormonforstyrrelser kan gi psykotiske symptomer. Da må den fysiske tilstanden behandles.
• Fødsel: psykose kan oppstå i ukene etter en fødsel, men er sjelden.

NHS nevner i tillegg alkoholproblemer og bivirkninger av foreskrevne legemidler, og skriver at hvor ofte og hvor lenge en psykotisk episode varer, kan avhenge av årsaken.

05Hjelp

Hvor kan du få hjelp?

Er du bekymret for deg selv eller noen du kjenner, bør du kontakte fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg å vurdere om du trenger hjelp, og henvise videre til utredning og behandling. Barn og unge og deres pårørende kan også kontakte helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, som kan gi råd og henvise videre, for eksempel til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Haster det å få hjelp utenfor fastlegens åpningstid, kan du ringe legevakten på 116 117.

Flere distriktspsykiatriske sentre (DPS) har egne akutteam som tilbyr rask vurdering og kortvarig oppfølging ved akutte psykiske kriser. En del akutteam er ambulante og kan komme hjem til deg. Du trenger vanligvis henvisning fra fastlege eller legevakt.

06Tidlig hjelp

Lavterskeltilbud for tidlig hjelp

Det går ofte bedre når man kommer tidlig til behandling. Derfor finnes det mange steder egne team for tidlig oppdagelse og oppstart av behandling ved psykose. Noen av dem kan du kontakte direkte, uten henvisning, og du kan ringe på vegne av deg selv, som pårørende, venn eller fagperson.

Teamene er stort sett knyttet til et DPS og kan ha litt ulike navn, for eksempel:

• TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose),
• TOPS (Tidlig oppdaging av psykose),
• TIRe (Tidlig intervensjon og rehabilitering).

Spør fastlegen eller kontakt ditt lokale DPS hvis du lurer på om det finnes et slikt tilbud der du bor. Mer om lokale tilbud finner du også på nettsidene til kommunen eller bydelen og det lokale helseforetaket.

07Behandling

Behandling av psykose

Det finnes flere behandlingsmetoder, og behandlingen kan være en kombinasjon av dem. Tilbudet tilpasses dine ønsker og behov.

• Samtaleterapi: kan gi bedre selvforståelse. Kognitiv terapi kan blant annet redusere ubehag ved hallusinasjoner og redusere angst og depresjon.
• Medisiner: kan ta bort eller dempe symptomene, slik at du i større grad kan bruke evnene og ressursene dine og få fullt utbytte av annen behandling.
• Kunnskapsformidlende familiesamarbeid: familien får informasjon om psykose og behandling og støtte i hverdagen. Det kan redusere antall tilbakefall og gjøre det lettere å fungere sosialt.
• Individuell jobbstøtte: hjelp til å være i ordinært arbeid.
• Musikkterapi: kan virke positivt på motivasjon, følelsesliv og sosiale ferdigheter.
• Fysisk aktivitet: kan redusere psykisk ubehag. All aktivitet teller, og litt er bedre enn ingenting.

Samarbeid med fastlege, kommune, NAV, skole og arbeidsgiver er viktig, og behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning, arbeid og fritid bør tas med i kartlegging og behandling.

08Medisiner

Medisiner, tilbakefall og helse over tid

Ifølge NHS anbefales noen å bruke antipsykotiske legemidler over lang tid, mens andre gradvis kan trappe ned og slutte hvis symptomene blir klart bedre. NHS advarer mot å slutte brått med foreskrevne medisiner, fordi det kan utløse tilbakefall. Ved alvorlige psykotiske episoder kan innleggelse i psykiatrisk sykehus være nødvendig.

NHS påpeker også at personer som har hatt psykose oftere har problemer med rus eller alkohol, og at rus og alkohol kan forverre symptomene. Risikoen for selvskading og selvmord er høyere enn gjennomsnittet.

Helsenorge viser til disse døgnåpne tjenestene: Mental helses telefon- og nettjeneste (116 123) og Kirkens SOS (22 40 00 40). Pårørende kan ringe Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse på 22 49 19 22.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver de samme hovedsymptomene og de samme årsakene, og er enige om at tidlig behandling er viktig.

Helsenorge gir en lengre liste over tidlige tegn og beskriver et bredere behandlingstilbud, med familiesamarbeid, jobbstøtte, musikkterapi og fysisk aktivitet, og forklarer hvordan du kan kontakte lavterskelteam direkte.

NHS legger mer vekt på hvor lenge medisinene brukes, faren ved å slutte brått, innleggelse ved alvorlige episoder og økt risiko for rusproblemer, selvskading og selvmord. NHS nevner også bivirkninger av foreskrevne legemidler og alkoholproblemer som mulige utløsere.

10Oppsummert

Det viktigste om psykose

• En psykose gjør det vanskelig å skille fantasi fra virkelighet, med for eksempel hallusinasjoner og vrangforestillinger.
• Før psykosen kan det komme uklare tegn som søvnproblemer, angst og tilbaketrekning.
• Psykose kan være del av en psykisk lidelse, eller utløses av rus, stress, traumer, fysisk sykdom eller fødsel.
• Kontakt fastlegen, eller legevakten på 116 117 hvis det haster.
• Mange steder kan du kontakte et team for tidlig intervensjon direkte, uten henvisning.
• Behandlingen kombinerer ofte samtaleterapi, medisiner og familiesamarbeid, og mange blir bedre.