Parkinsons sykdom: symptomer, behandling og trening

01Definisjon

Hva er Parkinsons sykdom?

Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som fører til at kroppen gradvis mister evnen til å bevege seg normalt. De typiske motoriske symptomene er langsomme bevegelser, skjelving og stivhet i musklene. I tillegg er ikke-motoriske symptomer vanlige, for eksempel at søvnen blir påvirket, treg mage, problemer med vannlating, psykiske plager og smerter.

I starten kan det være vanskelig å se om en person har Parkinsons sykdom, fordi symptomene er lite fremtredende. Symptomene starter som regel i én kroppsdel, men sprer seg etter hvert til andre deler av kroppen. Sykdommen utvikler seg ulikt fra person til person, og ingen kan med sikkerhet si hvordan akkurat ditt sykdomsforløp vil bli.

Omtrent 10 000 personer lever med Parkinsons sykdom i Norge i dag, ifølge Helsenorge. Tallet ventes å stige fordi antallet eldre øker.

02Motoriske symptomer

Langsomme bevegelser, skjelving og stivhet

Langsomme bevegelser (bradykinesi). Det kan bli vanskeligere både å starte og gjennomføre viljestyrte bevegelser. Det kan ta lenger tid å kle på seg, kneppe knapper og knytte skolisser, og håndskriften blir mindre og mer knudrete. Ansiktet kan få mindre mimikk, og stemmen kan bli lavere og mer monoton. Tidlig i sykdommen kan du merke mindre armsving på én side når du går, klossethet i én hånd eller at du sleper på det ene benet.

Skjelving (tremor). Skjelvingen starter ofte i én hånd og er til stede når hånden hviler (hviletremor). Den kan forverres av stress og forsvinner under søvn, men kan etter hvert ramme andre deler av kroppen.

Stive muskler (rigiditet). Stivheten kjennes som økt motstand mot bevegelsene, og kroppen kan oppleves tung og stiv.

Problemer med å gå og dårlig balanse. Dette blir oftest tydeligere senere i forløpet. Kroppen kan bli foroverlutet, gangen preges av små, subbende skritt, og det kan bli vanskelig å hente seg inn når man kommer i ubalanse.

03Ikke-motoriske symptomer

Symptomer som ikke handler om bevegelse

Sykdommen kan påvirke det ikke-viljestyrte nervesystemet. Det kan gi:

• forstoppelse, som er et vanlig problem
• problemer med vannlating, ofte med sterk trang til å tisse
• blodtrykksfall når du reiser deg fort opp, som kan gi svimmelhet og i verste fall besvimelse og fall

Søvnen kan bli oppstykket med tidlig oppvåkning, du kan bli mer søvnig på dagtid, og noen utagerer drømmene sine ved å snakke, rope eller bevege armer og ben (REM-søvn-atferdsforstyrrelse). Psykiske og kognitive symptomer kan være utmattethet, angst og depresjon, apati og kognitiv svekkelse eller demens. Andre symptomer kan være seksuelle problemer, redusert luktesans og smerter.

Mange av disse symptomene er vanlige også i befolkningen ellers. Det er de motoriske symptomene som gir grunnlag for diagnosen.

04Årsaker

Hvorfor får man Parkinsons sykdom?

Ved Parkinsons sykdom blir hjerneceller i et lite område i hjernestammen, den svarte substans (substantia nigra), gradvis ødelagt. Det rammer cellene som produserer dopamin, et signalstoff som er viktig for normale bevegelser. Når man har hatt sykdommen lenge, rammes også andre deler av hjernen, noe som forklarer hvorfor mange utvikler ikke-motoriske symptomer.

Årsaken er ikke nøyaktig kjent. Sannsynligvis handler det om en medfødt sårbarhet og miljøfaktorer, og bare en liten andel er rent arvelige. Risikoen øker med alderen, og menn har noe høyere risiko enn kvinner. Det finnes ingen spesifikke råd for å forebygge sykdommen.

05Utredning

Utredning og diagnose

Lurer du på om du kan ha Parkinsons sykdom, bør du kontakte fastlegen, som snakker med deg, undersøker deg og ved behov henviser deg til nevrolog. Det finnes ingen enkelt test eller blodprøve som bekrefter sykdommen. Diagnosen stilles ut fra symptomer og funn hos nevrologen, og ved å se om legemidler lindrer symptomene.

Det er vanlig å ta MR eller CT av hodet, først og fremst for å utelukke andre årsaker. Nevrologen stiller diagnosen, starter behandlingen og følger deg opp sammen med fastlegen og andre faggrupper.

Tilstander med lignende symptomer. Parkinsonisme er samlebetegnelsen for langsomme bevegelser, stivhet og skjelving, og Parkinsons sykdom er den vanligste årsaken. Sjeldnere årsaker kan være bivirkninger av legemidler eller andre nevrologiske sykdommer, som demens med lewylegemer, multippel systematrofi, progressiv supranukleær parese og kortikobasalt syndrom. Parkinsons sykdom kan også forveksles med andre skjelvesykdommer, som essensiell tremor, som ikke gir langsomme bevegelser eller stivhet.

06Legemidler

Behandling med legemidler

Ingen behandling kan bremse eller kurere sykdommen, men behandlingen kan dempe symptomene og bedre livskvaliteten. Tidlig i forløpet brukes tabletter eller plaster som gir økt dopaminvirkning i hjernen. De kan dempe langsomme bevegelser, skjelving og stivhet. Noen tabletter tas én gang daglig, andre flere ganger per dag, og plaster skiftes én gang per døgn. Du og nevrologen finner sammen ut hvilket legemiddel som passer best for deg.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, er det vanlig å endre dose og antall doser per dag, og å kombinere ulike legemidler. De ikke-motoriske symptomene behandles ut fra hvilke plager du har, med legemidler, tiltak uten legemidler og grundig informasjon og støtte.

07Avansert behandling

Pumpebehandling og dyp hjernestimulering

Når sykdommen har utviklet seg, kan symptomene svinge mye i løpet av dagen. Du kan veksle mellom mye parkinsonisme, når det er for lite dopamin i hjernen, og ufrivillige overbevegelser, når det er for mye. Slike motoriske svingninger gjør funksjonen mer uforutsigbar, og da kan avansert behandling bli aktuelt:

• Pumpebehandling: kontinuerlig tilførsel av legemiddel i flytende form, enten gjennom et hull i huden inn til magesekken (PEG) eller gjennom en tynn nål under huden.
• Dyp hjernestimulering: en operasjon der to elektroder settes inn i hjernen og kobles via en ledning under huden til en batteridrevet stimulator, som opereres inn på brystkassen eller magen omtrent som en pacemaker.

Målet er færre motoriske svingninger og et jevnere funksjonsnivå gjennom døgnet. Ingen av disse behandlingene bremser eller stopper sykdomsutviklingen.

08Trening og oppfølging

Fysioterapeut, ergoterapeut og logoped

I tillegg til nevrologen og fastlegen kan flere faggrupper hjelpe deg med å mestre hverdagen, både fysisk og kognitivt.

Fysioterapi. Helsenorge anbefaler kontakt med fysioterapeut tidlig i forløpet for relevant trening og veiledning om aktiv livsstil. Det kan redusere muskel- og skjelettplager, falltendens og andre komplikasjoner.

Ergoterapi. Ergoterapeuten hjelper deg å finne strategier for daglige aktiviteter selv med motoriske og kognitive utfordringer, og kan ta kontakt med arbeidsgiveren hvis arbeidsplassen må tilrettelegges.

Logopedi. Parkinsons sykdom kan gi problemer med stemmen, evnen til å kommunisere, svelging og sikling. En logoped kan hjelpe deg med å redusere disse symptomene og vedlikeholde funksjonene. I vår klinikk for logopedi i Bilbao arbeider vi med stemme, tale og svelging hos personer som følges opp av lege for sykdommen (konsultasjonene foregår på spansk).

Sykepleie og rehabilitering. Nevrologiske avdelinger har ofte sykepleiere med spesialkompetanse på Parkinsons sykdom, som veileder om behandling og tiltak og kan støtte pårørende. Tverrfaglig rehabilitering kan bli aktuelt for mange; snakk med nevrologen om henvisning. I Norge finnes også ParkinsonNet, et landsdekkende nettverk av fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder og sykepleiere med kompetanse på sykdommen.

09Kildene

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver sykdommen likt, men legger vekt på ulike ting:

• Behandling tidlig. NHS skriver at du kanskje ikke trenger behandling i de tidlige fasene fordi symptomene vanligvis er milde, men at du bør følges opp jevnlig. Helsenorge beskriver at legemidler har best effekt i de første årene.
• Årsaker. Begge omtaler gener og miljø. NHS nevner at plantevernmidler og forurensning er foreslått som mulige bidrag, men at dokumentasjonen er usikker.
• Bivirkninger. NHS nevner at legemidler i gruppen dopaminagonister kan gi hallusinasjoner og forvirring, særlig hos eldre, og hos noen tvangspreget atferd som spilling og kjøp. Helsenorge går ikke inn på bivirkninger.
• Kosthold. NHS gir kostråd mot plager: mer fiber og nok drikke mot forstoppelse, og små, hyppige måltider og mer salt ved lavt blodtrykk, eventuelt med kostveileder. Helsenorge omtaler ikke kosthold.
• Svelging. NHS skriver at mange får svelgevansker og taleproblemer, og at logopeden kan lære deg tale- og svelgeøvelser eller gi tekniske hjelpemidler.

10Oppsummering

Det viktigste om Parkinsons sykdom

Symptomene begynner gjerne snikende og forverres gradvis. De første årene merker mange liten innvirkning på hverdagen, og legemidlene virker best i denne perioden. Etter noen år får en del svingninger i funksjonen, og hos de fleste fører sykdommen etter hvert til større eller mindre behov for hjelp. Forløpet varierer likevel fra person til person.

• Kontakt fastlegen ved økende treghet, skjelving eller stivhet.
• Diagnosen stilles av nevrolog ut fra symptomer og undersøkelse; ingen enkelt blodprøve bekrefter den.
• Legemidler som øker dopaminvirkningen, demper de motoriske symptomene; avansert behandling kan jevne ut svingninger senere.
• Fysioterapeut, ergoterapeut og logoped hjelper deg å vedlikeholde bevegelse, hverdagsfunksjon, stemme og svelging.
• Norges Parkinsonforbund tilbyr informasjon, kurs og kontakt med likepersoner for pasienter og pårørende.