Gå til innholdet

Mage og tarm MediBilbao Salud

Akutt pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen)

Akutt pankreatitt, eller bukspyttkjertelbetennelse, er en betennelse i bukspyttkjertelen som gir sterke smerter øverst i magen, ofte med utstråling til ryggen. Tilstanden behandles på sykehus. Den kan i sjeldne tilfeller være livstruende, men de fleste blir helt friske med behandling. Denne guiden forklarer hva bukspyttkjertelen gjør, symptomene og faresignalene, de vanligste årsakene, hvordan behandlingen foregår, hvordan maten trappes opp igjen, og hvordan du kan redusere risikoen for nye anfall.

Emne
Ernæring
Oppdatert
Lesetid
5 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757

Hva gjør bukspyttkjertelen?

Bukspyttkjertelen er en lang, flat kjertel som ligger rett bak og under magesekken. Den har to hovedoppgaver:

  • å produsere enzymer som tarmen trenger for å fordøye maten,
  • å produsere hormoner som regulerer blodsukkeret.

Ved akutt pankreatitt blir bukspyttkjertelen plutselig hoven og betent. NHS skiller dette fra kronisk pankreatitt, som er en langvarig tilstand der bukspyttkjertelen har fått varig skade.

Symptomer på betennelse i bukspyttkjertelen

Hovedsymptomet er sterke smerter i øvre del av magen. Smerten kommer vanligvis raskt, kan stråle ut i ryggen og blir trolig verre når du beveger deg eller trykker på magen. Andre symptomer er:

  • kvalme,
  • dårlig matlyst,
  • høy puls,
  • feber.

NHS beskriver smerten som plutselig, sterk og skarp, og at den kan bli verre etter måltider eller når du ligger, men bedre når du lener deg fremover eller trekker knærne opp mot brystet. Symptomene kan ligne andre tilstander, som blindtarmbetennelse eller magesår.

Når må du søke akutt hjelp?

Akutt pankreatitt krever behandling på sykehus. NHS råder til rask legetime eller legevakt ved plutselige, sterke magesmerter som ikke går over eller stadig kommer tilbake, eller sammen med feber og frysninger.

Ifølge NHS skal du søke akutt hjelp straks ved plutselige, sterke magesmerter og:

  • smerter som stråler mot ryggen,
  • oppblåsthet som ikke går over eller stadig kommer tilbake,
  • rask puls eller pustevansker,
  • hud rundt navlen, i midjen eller øverst på utsiden av låret som ser blå eller blåmerket ut.

Utredning på sykehus

Er det mistanke om betennelse i bukspyttkjertelen, blir du lagt inn på sykehus for utredning. Undersøkelsene kan omfatte blodprøver og røntgenundersøkelser, for eksempel CT.

NHS skriver at du blir fulgt opp for å se hvor alvorlig tilstanden er og om den gir andre problemer, for eksempel infeksjon.

Årsaker til akutt pankreatitt

De to vanligste årsakene er langvarig høyt alkoholforbruk og gallestein. Gallestein er små steiner som kan dannes i galleblæren. Blokkerer de gallegangen, kan de også hindre fordøyelsesenzymene i å forlate bukspyttkjertelen, og det kan gi betennelse.

Andre årsaker kan være enkelte typer legemidler, infeksjoner eller høyt nivå av fett (triglyserider) i blodet. Noen ganger finner legen ikke årsaken. NHS nevner også skade på bukspyttkjertelen, for eksempel under en operasjon, og sykdommer som lupus, kusma, kreft i bukspyttkjertelen og høyt kalsium i blodet.

Behandling av akutt pankreatitt

Målet med behandlingen er å lindre symptomene og la bukspyttkjertelen lege seg. Behandlingen omfatter vanligvis:

  • Intravenøs væske (drypp): erstatter væsketap, for eksempel ved oppkast, holder væskebalansen, forebygger nyreskade og virker gunstig på betennelsen.
  • Oksygen: betennelsen kan redusere oksygennivået i blodet, og noen trenger tilført oksygen.
  • Faste i noen få dager: gir bukspyttkjertelen hvile og virker legende.
  • Smertestillende: sterke smerter behandles vanligvis med sterke smertestillende legemidler gjennom drypp.
  • Kvalmestillende legemidler: kan forhindre kvalme og oppkast, og gis vanligvis gjennom drypp.

Avhengig av hvor alvorlig betennelsen er, kan du trenge annen behandling, for eksempel ekstra magnesium eller kalsium. Noen trenger insulin. NHS nevner antibiotika hvis du har en infeksjon.

Ernæring under og etter sykehusoppholdet

Pasienter som klarer å få i seg næring selv, begynner trolig etter noen dager å spise små måltider med lite fett og relativt mye karbohydrat og protein. Deretter økes porsjonene gradvis.

Er betennelsen alvorlig, eller ser ikke legen bedring, kan det settes inn en midlertidig sonde i tarmen slik at du får nok næring.

For å hindre at betennelsen kommer tilbake, råder NHS til å drikke mindre alkohol eller slutte helt, slutte å røyke og spise et sunt kosthold med lite fett. Har du spørsmål om kostholdet ditt etter et anfall, kan du ta det opp med legen.

Behandling av årsaken: gallestein og alkohol

Når betennelsen er under kontroll, kan du trenge behandling for det som utløste den:

  • Gallestein: du får sannsynligvis anbefalt operasjon for å fjerne galleblæren og eventuelle blokkeringer, ofte med kikkhullskirurgi gjennom noen små snitt, noen ganger med åpen kirurgi. En stein som sitter fast i gallegangen, kan ofte fjernes med et endoskop (ERCP) som føres inn gjennom munnen.
  • Høyt alkoholforbruk: du kan prøve et behandlingsprogram mot alkoholavhengighet. Fortsetter du å drikke, kan betennelsen komme tilbake og gi andre alvorlige helseproblemer.

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS er enige om de vanligste årsakene og om at akutt pankreatitt skal behandles på sykehus, og at de fleste blir bedre innen en uke.

Helsenorge beskriver behandlingen mer detaljert, med oksygen, faste, gradvis opptrapping av maten og sonde ved behov. NHS nevner kort væske og næring i blodåre, smertestillende og antibiotika ved infeksjon, og at de fleste kan reise hjem etter 5–10 dager.

Om komplikasjoner nevner helsenorge lungeskade og nyresvikt, og at gjentatte anfall kan gi dårlig næringsopptak og en sjelden form for diabetes. NHS nevner cyster, vevsdød i bukspyttkjertelen og utvikling til kronisk pankreatitt. Bare NHS gir en konkret liste over faresignaler.

Det viktigste om akutt pankreatitt

  • Akutt pankreatitt er en betennelse i bukspyttkjertelen som gir sterke smerter øverst i magen, ofte mot ryggen.
  • De vanligste årsakene er gallestein og langvarig høyt alkoholforbruk.
  • Tilstanden behandles på sykehus med væske, smertelindring og ofte noen dagers faste.
  • Maten trappes opp med små måltider med lite fett.
  • Årsaken bør behandles for å unngå nye anfall.
  • De fleste blir helt friske, men tilstanden kan i sjeldne tilfeller være livstruende.

Vanlige spørsmål om pankreatitt

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hva er de første tegnene på bukspyttkjertelbetennelse?

Sterke smerter i øvre del av magen som kommer raskt og kan stråle mot ryggen, ofte sammen med kvalme, dårlig matlyst, høy puls og feber.

Hva er den vanligste årsaken til pankreatitt?

Gallestein og langvarig høyt alkoholforbruk er de to vanligste årsakene.

Må man på sykehus med akutt pankreatitt?

Ja. Ved mistanke blir du lagt inn for utredning og behandling med blant annet væske i blodåre og smertelindring.

Hva kan jeg spise etter pankreatitt?

Etter noen dager begynner mange med små måltider med lite fett og relativt mye karbohydrat og protein, og porsjonene økes gradvis.

Hvor lang tid tar det å bli frisk?

De fleste føler seg bedre innen en uke og blir helt friske. Ifølge NHS kan de fleste reise hjem etter 5–10 dager.

Kan pankreatitt komme tilbake?

Ja. Derfor er det viktig å behandle årsaken, for eksempel gallestein, og å drikke mindre alkohol eller slutte helt.

Kilder

  1. Helsenorge · Betennelse i bukspyttkjertelen (akutt pankreatitt)
  2. NHS · Acute pancreatitis

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.