Nyrestein: symptomer, behandling og forebygging

01Definisjon

Hva er nyrestein?

Nyrestein er faste, harde steiner som kan ligge i nyren eller i urinlederen. De oppstår når stoffer i urinen krystalliserer og samler seg til en stein, og det finnes ulike typer avhengig av hva steinen inneholder.

Steinene kan være svært små, som sandkorn (nyregrus), eller så store at de fyller deler av nyrebekkenet. Du kan ha én eller flere samtidig.

Mange merker ingen symptomer så lenge steinen ligger stille. Plagene kommer oftest når steinen flytter på seg eller setter seg fast og hindrer urinavløpet. Da kan trykket i nyren øke og gi kraftige smerter.

02Symptomer

Nyrestein-symptomer

Det vanligste symptomet er smerter. De kommer ofte brått, sitter gjerne i siden av ryggen (flanken) og kan stråle ned mot magen og lysken. Smertene er ofte takvise, det vil si at de kommer og går i bølger, og mange blir urolige og klarer ikke å ligge stille.

Andre symptomer kan være:

• kvalme og oppkast,
• kaldsvette og blekhet,
• blod i urinen,
• hyppig vannlatingstrang og svie ved vannlating.

Feber kan tyde på at det i tillegg har oppstått en infeksjon. NHS nevner også grumsete urin, og at smertene kan stråle mot testiklene eller området rundt skjedeåpningen. Små steiner gir ofte ingen symptomer og kan komme ut med urinen uten at du merker det.

03Risiko

Risikofaktorer

Nyrestein dannes lettere når urinen blir konsentrert, for eksempel ved lite væskeinntak eller stort væsketap. Helsenorge nevner disse faktorene som øker risikoen:

• nyrestein hos nære familiemedlemmer,
• lavt væskeinntak,
• høyt inntak av kjøtt,
• økt innhold av urinsyre i kroppen,
• overvekt, diabetes og høyt blodtrykk,
• urinveisinfeksjoner,
• anatomiske forhold i urinveiene.

Hos mange finnes det ingen klar enkeltårsak, men noen har en underliggende sykdom som bidrar. NHS nevner i tillegg enkelte legemidler, blant annet syrenøytraliserende midler, vanndrivende midler og antibiotika, og at et kosthold med mye protein og lite fiber, lite aktivitet og tidligere nyrestein øker risikoen for at steinene kommer tilbake.

04Diagnose

Utredning og diagnose

Diagnosen stilles ofte ut fra de typiske symptomene. Urinen undersøkes for å utelukke samtidig infeksjon eller tegn på nyreskade, og hos de fleste finner man blod i urinen under anfall. Diagnosen kan bekreftes med CT-undersøkelse.

NHS skriver at legen også kan spørre om andre sykdommer, medisiner, kosthold og om du eller noen i familien har hatt nyrestein før. Hos gravide og barn under 16 år brukes ifølge NHS ultralyd i stedet for CT.

05Behandling

Når steinen kommer ut av seg selv

Små steiner, ofte under 5–10 mm, passerer som regel ut av seg selv uten behandling. Det kan ta fra noen dager til flere uker.

Under selve smerteanfallet kan det ifølge helsenorge være best å ikke drikke store mengder, fordi det kan øke trykket og smertene. Når smertene avtar, er det viktig å drikke godt. I noen tilfeller kan legen gi medisiner som får urinlederen til å slappe av, slik at steinen passerer lettere.

Klarer du å samle opp steinen, for eksempel ved å tisse i et kaffefilter eller en sil, kan den analyseres. Det kan være nyttig for å forebygge nye steiner.

06Smerter

Smertelindring ved nyresteinsanfall

Nyresteinsanfall kan være svært smertefulle. Betennelsesdempende smertestillende er en viktig del av behandlingen. Noen trenger også sterkere smertestillende eller kvalmestillende behandling.

Får du ikke smertene under kontroll med smertestillende, er det et tegn på at du bør søke lege raskt eller kontakte legevakt.

07Sykehus

Når steinen må behandles på sykehus

Kommer ikke steinen ut av seg selv, eller stenger den urinavløpet, kan behandling være nødvendig. Langvarig blokkering kan skade nyren. Vanlige metoder er:

• Sjokkbølgeterapi: steinen knuses. NHS beskriver at sjokkbølgene gis utenfra, uten narkose, slik at steinen lettere kommer ut med urinen.
• Ureterorenoskopi: steinen fjernes via urinveiene. Ifølge NHS gjøres slike inngrep i narkose, gjennom urinrøret eller et lite snitt i ryggen.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver de samme symptomene og de samme behandlingene, men gir litt ulike råd om væske.

Helsenorge anbefaler ofte rundt 2–2,5 liter væske daglig for å forebygge, og råder til å ikke drikke store mengder under selve smerteanfallet. NHS anbefaler 2,5–3 liter vann daglig for voksne og råder til å drikke mye vann når steinen skal komme ut.

NHS gir flere konkrete kostråd: litt sitronsaft i vannet, ikke for mye salt, nok kalsium og å begrense brus, koffein og alkohol, men understreker at du ikke bør endre kostholdet uten å snakke med legen. Helsenorge sier at forebyggende behandling ved gjentatte anfall avhenger av hvilken type stein du har hatt.

10Oppsummert

Det viktigste om nyrestein

• Nyrestein dannes når stoffer i urinen krystalliserer, og gir ofte plager først når steinen flytter seg.
• Typisk er brå, bølgevise smerter i siden av ryggen som stråler mot mage og lyske.
• Små steiner passerer som regel av seg selv i løpet av dager til uker.
• Betennelsesdempende smertestillende er viktig; større steiner kan knuses eller fjernes på sykehus.
• Feber sammen med nyresteinsymptomer krever rask vurdering.
• Drikk nok til at urinen er lys. Mange får tilbakefall.