Multippel sklerose (MS): symptomer og behandling

01Hva er det?

Hva er MS-sykdom?

Multippel sklerose er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet, det vil si hjernen og ryggmargen. Nervetrådene er kledd i en isolerende kappe, myelinskjeden, som gjør at signalene kan ledes raskt mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen.

Ved MS blir både myelinskjeden og selve nervetrådene skadet. Ifølge helsenorge gjør dette at nervesignalene forstyrres eller blokkeres. MS kan i dag ikke kureres, men behandling kan ofte bremse sykdommen og lindre symptomene.

02Symptomer

MS-symptomer

Symptomene varierer mye fra person til person, og de færreste får alle. Ifølge helsenorge og NHS er vanlige MS-symptomer:

• nummenhet og prikkende følelse i huden
• synsforstyrrelser, som dobbeltsyn eller tåkesyn, eller smerter i øyet
• uttalt tretthet
• kraftsvikt, koordinasjonsproblemer, svimmelhet og ustøhet
• muskelkramper og stive muskler
• problemer med vannlating eller tarmfunksjon, som sterk trang, lekkasje eller treg vannlating
• problemer med konsentrasjon og hukommelse
• ereksjonsproblemer eller tørrhet i skjeden

NHS understreker at slike symptomer er vanlige og kan ha mange årsaker. At du har dem, betyr ikke at du har MS, men det er viktig å få dem undersøkt.

03Former

Attakkpreget og progressiv MS

Ifølge helsenorge har omtrent 85 av 100 symptomer som kommer og går i begynnelsen. Dette kalles attakkpreget MS. En forverring kalles et attakk og varer gjerne noen dager eller uker. Etterpå kan symptomene forsvinne igjen, og en slik remisjon kan vare i måneder eller år.

Ved gjentatte attakk forsvinner symptomene vanligvis ikke helt mellom forverringene, og over tid kan funksjonstapet øke. Når symptomene øker gradvis uten attakk, har sykdommen gått over i sekundær progressiv MS.

En sjeldnere og mer alvorlig form kalles primær progressiv MS. Da tiltar symptomene gradvis uten attakker og uten perioder med bedring.

04Utredning

Utredning hos nevrolog

Hvis fastlegen mistenker MS, blir du henvist til en nevrolog. Ifølge NHS finnes det ingen enkelt test som kan påvise MS. Utredningen kan omfatte:

• undersøkelse av bevegelse, koordinasjon, syn, balanse og reflekser
• blodprøver
• MR av hjernen og ryggmargen for å se etter skader på nervene
• en liten prøve av ryggmargsvæsken fra korsryggen (spinalpunksjon)
• målinger av hvor raskt signaler fra øynene eller ørene når hjernen

Ifølge NHS kan nevrologen trenge å følge symptomene og prøvesvarene over tid for å avgjøre hvilken form for MS du har. Har du spørsmål om dine symptomer, er fastlegen det første stedet å ta kontakt.

05Attakk

Behandling ved et MS-attakk

Ved en periode med forverring kan nevrologen ifølge helsenorge vurdere en kortvarig tablettkur eller intravenøs behandling med kortikosteroider. NHS skriver at steroider kan dempe hevelsen og hjelpe nervene å fungere bedre.

Får du bivirkninger når du starter ny behandling, er det viktig med tett dialog med behandleren. Noen ganger må dosen endres, eller du må prøve et annet legemiddel.

06Forebygging

Sykdomsmodulerende behandling

Sykdomsmodulerende legemidler har forebyggende effekt. Ifølge helsenorge kan de hindre nye attakker og begrense varig funksjonssvikt ved attakkpreget MS, og ved progressiv MS der det fortsatt er attakker. Ved aktiv sykdom med attakker eller nye forandringer på MR anbefales slik behandling, og det finnes flere alternativer.

Ifølge helsenorge ser tidlig oppstart med riktig og effektiv behandling ut til i stor grad å kunne begrense sykdomsutviklingen. Når de vanlige legemidlene ikke virker godt nok, kan nevrologen vurdere andre behandlinger som er mindre godt dokumentert, for eksempel stamcelletransplantasjon med egne stamceller.

Ved vedvarende symptomer kan legen behandle med legemidler mot muskelkramper, blære- og tarmproblemer og nedsatt seksualfunksjon. NHS nevner også legemidler mot smerter og synsproblemer og legemidler som kan bedre gangfunksjonen.

07Trening

Trening, fysioterapi og livsstil

Fordi MS svinger og arter seg ulikt, må råd tilpasses den enkelte. Ifølge helsenorge bør du hvile, få nok søvn og begrense aktiviteten i en fase med aktiv sykdom. I en stabil fase anbefales for eksempel trening veiledet av fysioterapeut for å bedre styrke og balanse.

Det er mulig å delta i rehabiliteringsprogrammer og opphold med kartlegging og oppfølging av symptomer og hjelp til å leve med sykdommen. Helsenorge råder også til å være bevisst på kostholdet for å forebygge overvekt.

NHS nevner i tillegg råd om håndtering av tretthet, fysioterapi og øvelser mot bevegelsesproblemer og muskelsmerter, hjelpemidler og tilpasning av hjemmet, kognitiv atferdsterapi ved angst, depresjon og tretthet, og trening av hukommelse og konsentrasjon. Mer om fysioterapi finner du på siden vår om fysioterapi.

08Prognose

Hvordan går det med MS?

Alvorlighetsgraden varierer. Ifølge helsenorge er prognosen betydelig forbedret de siste 20 årene med moderne behandling, og sykdommen påvirker i liten grad hvor lenge man lever.

Noen trenger etter hvert stokk eller krykke når de går, eller elektrisk rullestol eller scooter over lengre avstander. Andre har få plager selv etter 15–20 år. MS-forbundet er en organisasjon for alle med MS, pårørende og andre interesserte.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver de samme symptomene og de samme formene for MS, og er enige om at sykdomsmodulerende legemidler kan redusere attakkene. Forskjellene handler mest om hva de legger vekt på.

NHS beskriver utredningen i detalj, med MR, blodprøver, spinalpunksjon og målinger av nervesignaler, og har en egen advarsel om at plutselig svakhet, synstap eller balansesvikt kan være hjerneslag. Helsenorge omtaler MR mest som grunnlag for å starte behandling.

Helsenorge gir mer konkrete råd om å hvile i aktive faser og trene i stabile faser, og nevner eksperimentell behandling som stamcelletransplantasjon. NHS beskriver i stedet et bredere støttetilbud, med blant annet MS-sykepleier, ergoterapeut, hjelpemidler og kognitiv rehabilitering.

10Oppsummert

Det viktigste om multippel sklerose

• MS skader myelinskjeden og nervetrådene i hjernen og ryggmargen, slik at nervesignalene forstyrres.
• Vanlige symptomer er nummenhet, synsforstyrrelser, tretthet, kraftsvikt, balanseproblemer og blæreplager.
• De fleste har i begynnelsen attakkpreget MS, med symptomer som kommer og går.
• Diagnosen stilles av nevrolog. Det finnes ingen enkelt test, og MR er en viktig del av utredningen.
• Sykdomsmodulerende legemidler kan hindre nye attakker, og tidlig behandling ser ut til å begrense utviklingen.
• Trening veiledet av fysioterapeut i stabile faser bedrer styrke og balanse. Prognosen er mye bedre enn før.