Migrene: symptomer, utløsende faktorer og behandling

01Hva er det?

Hva er migrene?

Migrene kjennetegnes av tilbakevendende, moderat til alvorlig hodepine. Ifølge helsenorge er det ofte, men ikke alltid, mulig å skille migrene fra annen hodepine. Anfallene er smertefulle, varer opptil 72 timer og er ofte ensidige, og mange får kvalme og blir følsomme for lys og lyd.

Årsaken er ikke fullt klarlagt. Helsenorge skriver at smertene kan skyldes at blodårene utvides i deler av hjernen. Migrene er relativt vanlig, og én av fem vil oppleve det i løpet av livet. Selv om anfallene er ubehagelige, er migrene ikke farlig.

Personer med migrene får i gjennomsnitt et anfall i måneden, men variasjonen er stor. NHS skriver at noen får anfall flere ganger i uken, og at de fleste opplever at migrenen gradvis blir bedre med alderen.

02Symptomer

Symptomer på migrene

Det vanligste symptomet er en pulserende, ofte svært smertefull hodepine. Den er ofte halvsidig og kan bli verre ved bevegelse og anstrengelse. Smertene følges ofte av:

• kvalme og brekninger
• lysskyhet og følsomhet for lyd

Mange foretrekker å hvile i et mørkt og stille rom. Et anfall kan vare fra noen timer til noen dager.

Ifølge NHS kan noen få tidlige tegn timer eller opptil to dager før hodepinen, for eksempel stor tretthet og mye gjesping, sug etter bestemte matvarer eller tørste, humørsvingninger, stiv nakke eller hyppig vannlating.

03Aura

Migrene med aura

Noen får varselsymptomer like før et anfall. Dette kalles aura. Ifølge helsenorge kan aura for eksempel være at du:

• får utfall i synsfeltet
• ser blinkende lys
• får øresus
• føler deg nummen i kroppen
• har vansker med å snakke

NHS nevner også sikksakklinjer i synet, prikking og svimmelhet. Du kan også ha aura uten hodepine. Ifølge NHS skal aura ikke vare lenger enn én time.

04Utløsende faktorer

Hva utløser migrene?

Har du migrene, er det viktig å prøve å kartlegge hva som utløser anfallene. Ifølge helsenorge kan det være stress, sult, søvnmangel, for lite væske og ulike mat- og drikkevarer. Mange kvinner får migrene i begynnelsen av menstruasjonen.

Når du vet hva som utløser anfallene, er det lettere å ta forholdsregler. Unngå matvarer som gir anfall, og vurder tiltak som avlaster hvis stress er en utløsende faktor. Helsenorge foreslår å registrere anfallene for å kartlegge hva som utløser dem.

NHS skriver at migreneanfall rett før eller under menstruasjonen ofte varer lenger og er sterkere enn andre anfall. Hos kvinner blir migrenen ofte bedre etter overgangsalderen, og noen ganger i svangerskapet.

05Selvhjelp

Hva kan du gjøre selv?

Det er nyttig å lære seg å kjenne igjen de tidlige tegnene på et anfall. Da kan du ta reseptfrie smertestillende med en gang for å dempe og forkorte anfallet, og finne et sted der du kan hvile.

Ifølge helsenorge bør du før legemiddelbehandling så langt som mulig redusere stress. Noen må sykmeldes helt eller delvis i perioder. God søvnhygiene, sinnemestring, meditasjon og avspenningsteknikker kan hjelpe, og noen får hjelp gjennom samtaleterapi. NHS nevner også faste måltider og mindre koffein.

06Smertestillende

Smertestillende ved migreneanfall

Reseptfrie smertestillende og betennelsesdempende legemidler (NSAID) kan hjelpe ved migrene. Legen kan skrive ut høyere doser enn du får reseptfritt. Er du for kvalm til å svelge tabletter, kan du spørre legen om tabletter som løses opp i vann eller i munnen, nesespray eller stikkpiller.

Ikke ta smertestillende for ofte. Ifølge helsenorge kan bruk oftere enn to til tre ganger i uken føre til hodepine når du slutter, såkalt medikamenthodepine. NHS anbefaler å holde seg til høyst to dager i uken.

Ikke bruk mer enn pakningsvedlegget anbefaler, fordi overdose er farlig. Betennelsesdempende legemidler kan gi økt syre i magen og sår i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen, og personer med hjertesykdom bør som hovedregel unngå dem.

07Resept

Legemidler på resept og forebyggende behandling

Hjelper ikke reseptfrie midler, kan legen skrive ut triptaner. Ifølge helsenorge hjelper de to av tre med migrene, også ved svært smertefulle anfall, og virkningen kommer som regel innen et par timer. Triptaner skal ikke tas i aurafasen, men når hodepinen begynner, og de passer ikke for alle, for eksempel ved hjertesykdom eller samtidig bruk av enkelte legemidler mot depresjon.

Har du anfall hver uke, anbefaler leger ofte forebyggende behandling, både fordi anfallene er slitsomme og for å forebygge kronisk hodepine. Forebyggende legemidler tas daglig i minst fire måneder. Det brukes legemidler som også brukes mot høyt blodtrykk, epilepsi og depresjon, og det kan ta tid å finne det som passer best. Hjelper ikke dette, kan nevrologer vurdere CGRP-hemmere eller sprøytebehandling.

Noen kvinner får verre migrene av p-piller, og ved menstruasjonsmigrene kan behandling som stabiliserer østrogennivået være aktuelt. Under graviditet frarådes en rekke legemidler, så snakk med legen.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver migrene på samme måte og er enige om at smertestillende ikke bør brukes for ofte, og at forebyggende legemidler fra samme grupper som brukes mot høyt blodtrykk, epilepsi og depresjon kan hjelpe. På noen punkter skiller de seg likevel.

Grensen for medikamenthodepine er litt ulik: helsenorge advarer mot bruk oftere enn to til tre ganger i uken, mens NHS anbefaler høyst to dager i uken. Helsenorge anbefaler legebesøk ved to eller flere anfall i måneden, mens NHS nevner anfall mer enn én gang i uken.

NHS nevner flere forebyggende tiltak enn helsenorge, blant annet akupunktur, kognitiv atferdsterapi og vitamin B2, og har en egen liste over tegn som krever akutt hjelp. Helsenorge legger mer vekt på å redusere stress og kartlegge utløsende faktorer, og gir mer detaljerte råd om p-piller og menstruasjonsmigrene.

10Oppsummert

Det viktigste om migrene

• Migrene gir pulserende, ofte halvsidig hodepine med kvalme, lysskyhet og lydfølsomhet, i noen timer til tre døgn.
• Noen får aura før anfallet, som blinkende lys, synsutfall eller nummenhet.
• Stress, sult, søvnmangel, lite væske, enkelte matvarer og menstruasjon kan utløse anfall.
• Ta smertestillende tidlig, men ikke oftere enn to til tre ganger i uken.
• Ved hyppige anfall kan legen tilby legemidler på resept og forebyggende behandling.
• Søk akutt hjelp ved plutselig, ekstrem hodepine, lammelser, talevansker, synstap, forvirring eller kramper.