Meniskskade i kneet: symptomer, opptrening og operasjon

Hva er en meniskskade?

Meniskene ligger som to små støtdempere inne i kneet. En meniskskade er ifølge Helsenorge en liten eller stor rift i en av meniskene. Skaden kommer som regel av at kneet blir belastet og vridd på samme tid.

Indre (medial) meniskskade er en skade på innsiden av kneet.
Ytre (lateral) meniskskade er en skade på utsiden av kneet.

Illustrasjon av kneleddet med menisker — Meniskene ligger som to små støtdempere inne i kneet. Illustrasjon laget med KI.

Symptomer på meniskskade

Typiske symptomer er ifølge Helsenorge:

kneet hovner kraftig opp,
plutselige og sterke smerter i kneet; smertene blir ofte mindre etter noen dager, men det fortsetter å gjøre vondt hver gang du vrir eller belaster kneet,
det er vanskelig å bevege kneet, og kneet kan låse seg slik at du ikke får beveget det,
en følelse av at kneet har «gått ut av ledd».

Akutte meniskskader

Meniskskader kan oppstå akutt eller utvikle seg gradvis over lengre tid. Du kan få en akutt skade hvis kneet er bøyd og plutselig blir vridd, eller hvis du reiser deg fort opp fra huk. Det er vanlig at meniskskader oppstår i forbindelse med idrett, og de som har skader på leddbånd eller fremre korsbånd, har ofte en meniskskade i tillegg.

Vrir du foten utover fra kneet, skjer skaden vanligvis på den indre delen av menisken. Vrir du foten innover, er det ofte den ytre delen som skades.

Slitasjeskader over tid

Noen meniskskader utvikler seg over tid. Ifølge Helsenorge er dette den vanligste årsaken til meniskskader hos dem over 35 år. Med alderen blir menisken stivere og mindre bevegelig. Den tåler da mindre belastning, og mindre eller større rifter kan oppstå.

Dette kan gi smerter og nedsatt funksjon, men gjerne med et litt mer snikende forløp enn ved en akutt skade.

Utredning og diagnose

For å stille diagnosen undersøker legen ofte om det er ømt inne i leddet, og om du har smerter ved spesielle tester. MR har god nøyaktighet ved meniskskader, men er ifølge Helsenorge ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen.

Mistenker du en meniskskade, bør du gå til lege. Behandlingen avhenger av type skade, alder og funksjonsnivå.

Førstehjelp etter RICE-prinsippet

Ved en akutt skade skal du ifølge Helsenorge behandle skaden etter RICE-prinsippet:

R (rest): Hold beinet i ro.
I (ice): Kjøl ned kneet med is.
C (compression): Gi kompresjon med elastisk bandasje.
E (elevation): Hold beinet hevet.

Prinsippet kalles også PRICEM, der P står for beskyttelse av skaden (protection) og M for nødvendig medisinering (medication).

Opptrening eller operasjon?

Meniskskader som ikke går gjennom hele menisken, kan bli bra av seg selv, særlig slitasjeskader (degenerative meniskskader). Behandlingen er opptrening og styrketrening av musklene rundt kneet. Helsenorge beskriver svært gode resultater med slik opptrening, og skriver at du alltid bør trene opp kneet etter en slik skade. Bare et fåtall trenger operasjon.

Ved akutte skader der menisken har løsnet delvis fra festet sitt, er operasjon ofte nødvendig. Særlig hos yngre forsøker man å reparere menisken. Er ikke det mulig, fjernes den ødelagte delen.

I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao lager vi treningsopplegg for kneet etter meniskskade (konsultasjonene foregår på spansk).

Fysioterapeut som veileder kneøvelser — Opptrening og styrketrening er hovedbehandlingen. Illustrasjon laget med KI.

Hva viser forskningen om kikkhullsoperasjon?

En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2015 (Thorlund m.fl.) undersøkte kikkhullsoperasjon (artroskopi) med delvis fjerning av menisken, opprensing eller begge deler hos middelaldrende og eldre med kneplager og slitasjeforandringer i kneet. Ni studier ble inkludert.

Operasjon ga en liten fordel for smerte sammenlignet med kontrollbehandlinger, tilsvarende 2,4 mm på en skala fra 0 til 100 mm.
Fordelen var 3–5 mm etter tre og seks måneder, men var borte senere, opptil 24 måneder.
Det ble ikke funnet noen signifikant fordel for fysisk funksjon.
Skader omfattet blodpropp i dype vener, blodpropp i lungene, infeksjon og død.

Forfatterne konkluderer med at funnene ikke støtter artroskopisk kirurgi for middelaldrende eller eldre med knesmerter, med eller uten tegn på artrose.

Hvor kildene er uenige

Slitasjeskader: Kildene peker i samme retning. Helsenorge skriver at opptrening gir svært gode resultater og at bare et fåtall trenger operasjon. Thorlund-oversikten fant en liten fordel av artroskopi som var tidsbegrenset, og at inngrepet er forbundet med skader.
Akutte skader: Helsenorge skriver at operasjon ofte er nødvendig når menisken har løsnet delvis. Thorlund-oversikten gjaldt middelaldrende og eldre med slitasjeforandringer og sier ikke noe om akutte skader.

Det viktigste om meniskskade

En meniskskade er en rift i en av de to støtdemperne i kneet.
Typisk er hevelse, smerter ved vridning og at kneet kan låse seg.
Hos dem over 35 år skyldes skaden oftest slitasje over tid.
Ved akutt skade: ro, is, kompresjon og høyt leie (RICE).
Slitasjeskader behandles med opptrening; få trenger operasjon.
På lang sikt øker skaden risikoen for artrose, særlig hvis hele menisken fjernes.

Spørsmål om meniskskade

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Kan en meniskskade gro av seg selv?

Ifølge Helsenorge kan meniskskader som ikke går gjennom hele menisken, bli bra av seg selv, særlig slitasjeskader.

Må en meniskskade opereres?

Bare et fåtall med slitasjeskader trenger operasjon. Ved akutte skader der menisken har løsnet delvis, er operasjon ofte nødvendig.

Trenger jeg MR ved meniskskade?

MR har god nøyaktighet, men er ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen.

Hvor lang tid tar det etter operasjon?

Er menisken sydd, bør den holdes i ro i minst fire til seks måneder før belastning med vridning. Er mindre deler fjernet, kan du som oftest belaste kneet fullt innen fire uker.

Gir meniskskade artrose?

Skaden kan føre til slitasje etter en tid. Fjernes hele menisken, er risikoen for artrose meget høy, men det er sjelden nødvendig. En skade på den ytre menisken gir også økt risiko for artrose.

Hva gjør jeg rett etter skaden?

Følg RICE-prinsippet: hold beinet i ro, kjøl ned kneet, bruk elastisk bandasje og hold beinet hevet.

Kilder

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.