Gå til innholdet

Mage og tarm MediBilbao Salud

Lyskebrokk: symptomer, behandling og operasjon

Brokk kan oppstå mange steder på kroppen, men hyppigst i lyskeområdet. Et lyskebrokk viser seg oftest som en kul i eller ved lysken som blir større når du hoster eller løfter, og som kan forsvinne når du legger deg ned. Gir brokket ingen plager, trengs vanligvis ingen behandling. Blir det ømt eller smertefullt, kan det opereres. Denne guiden forklarer hva et brokk er, symptomene, faresignalene, de to operasjonsmetodene, risikoen ved operasjon og hva du kan forvente etterpå.

Emne
Fysioterapi
Oppdatert
Lesetid
5 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757
Mann og kvinne går tur sammen på en sti i en park
De fleste blir helt bra etter brokkoperasjon. Illustrasjon laget med KI.

Hva er et brokk i magen og i lysken?

Et brokk dannes når bukinnhold presses ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Vanligvis kan du se eller kjenne en kul når du står. Det svake punktet i bukveggens muskler kan være medfødt eller et resultat av skade og belastning.

Tunge løft, kraftig hoste eller hard pressing på toalettet gir økt trykk inne i bukhulen og øker risikoen for brokk (hernie). NHS beskriver lyskebrokk som en hevelse eller kul der vev eller en del av tarmen presses gjennom et svakt punkt øverst på innsiden av låret, i lysken.

Lyskebrokk og lårbrokk

Brokk kan forekomme andre steder enn i lysken. Lårbrokk (femoralhernie) sitter litt nedenfor lyskebåndet og er vanligere hos kvinner enn hos menn. Lårbrokk kan være vanskelig å skille fra lyskebrokk.

Lyskebrokk kan noen ganger oppstå på begge sider samtidig (bilateralt). Det har betydning for hvilken operasjonsmetode som passer best.

Symptomer på lyskebrokk

Hovedsymptomet er en kul i eller ved lysken. Den kan bli større når du hoster, bøyer deg, løfter noe eller trykker på toalettet, og kan forsvinne når du sitter eller ligger.

Du kan også få smerter eller ubehag i lysken, spesielt når du bøyer deg eller løfter. Noen klarer å dytte brokket inn, men det kommer vanligvis ut igjen. Hos menn kan store brokk sige ned i pungen og gi hevelse og smerter.

Når er et brokk farlig?

Når et brokk ikke kan dyttes inn igjen, kalles det irreponibelt eller inkarserert. Det øker faren for komplikasjoner, og du bør oppsøke lege.

Det er alltid en viss fare for at et brokk fanges i brokkåpningen slik at blodtilførselen klemmes av. Dette kalles strangulering og er svært alvorlig: vevet kan dø og sprekke, slik at tarminnhold kommer ut i buken og gir bukhinnebetennelse. Oppsøk derfor lege hvis brokket:

  • ikke kan dyttes tilbake,
  • er smertefullt,
  • blir rødt, blått eller svart,
  • eller hvis du blir kvalm eller får feber.
Mann sitter på en undersøkelsesbenk og snakker med en lege
Et brokk som ikke kan dyttes tilbake eller er smertefullt, bør vurderes av lege. Illustrasjon laget med KI.

Behandling: når trengs operasjon?

Har du ingen plager, trenger du vanligvis ingen behandling. Operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk som gir plager. Hvor mye det haster, varierer: er det ikke fare for strangulering, kan legene anbefale at du venter med operasjonen. Noen kjøper brokkbind hos bandasjist hvis de har plager i ventetiden.

NHS skriver at operasjon kan gjøres hvis brokket gir symptomer som smerter, og for å forebygge tarmslyng og strangulering. Hvilken metode du tilbys, avhenger blant annet av hvor brokket sitter, hvor stort det er og din generelle helse. Operasjonen gjøres i narkose eller lokalbedøvelse.

Åpen kirurgi

Åpen kirurgi er den eldste metoden. Kirurgen lager et snitt på fem til ti centimeter og forsøker å dytte brokket inn igjen. Går ikke det, kuttes brokket vekk. Vanligvis sys en støttende lapp eller et nett over det svake punktet for å hindre at bukinnholdet kommer ut på nytt. Åpningen kan også lukkes med sting, men det virker ikke like bra.

Ifølge helsenorge brukes åpen kirurgi mest ved ensidig lyskebrokk, og ved denne typen brokk hindrer den tilbakefall bedre enn kikkhullskirurgi.

Kikkhullskirurgi

Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite kutt ved navlen og fører inn et laparoskop, et instrument med lys og kamera, slik at operasjonen kan følges på en skjerm. Ett eller flere kutt lenger ned på magen brukes til operasjonsinstrumentene. Også her brukes en støttende lapp eller et nett for å hindre nytt brokk.

Kikkhullskirurgi fungerer best ved tosidig lyskebrokk og ved tilbakefall etter åpen kirurgi. NHS skriver at operasjonen vanligvis tar 30–90 minutter, og at de fleste kan reise hjem samme dag.

Risiko ved operasjon

Alle operasjoner innebærer en viss risiko, og du bør drøfte dette med kirurgen på forhånd. Noen er kvalme når de våkner fra narkosen. Alvorlige problemer, som allergiske reaksjoner på bedøvelsen, er sjeldne.

Rundt 1 av 10 får et blåmerke (hematom). Noen får en oppsamling av væske under huden: det skjer hos 3 av 100 etter åpen kirurgi og hos dobbelt så mange etter kikkhullskirurgi. Det er også en liten risiko for nytt brokk. Omtrent 1 av 100 må opereres på nytt etter brokkoperasjon med innlagt nett.

NHS nevner også sårinfeksjon, langvarige smerter eller nummenhet i lysken, skade på tarm, blodårer eller blære, og blodpropp, men understreker at komplikasjoner er uvanlige.

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver de samme to operasjonsmetodene og er enige om at brokk uten plager ofte ikke trenger behandling.

Helsenorge gir et tydeligere råd om valg av metode: åpen kirurgi ved ensidig brokk og kikkhullskirurgi ved tosidig brokk eller tilbakefall. NHS sier mer generelt at valget avhenger av hvor brokket sitter, størrelsen og helsen din.

Om tiden etterpå sier helsenorge at du bør unngå tunge løft og hardt arbeid til du er helt bra. NHS er mer konkret: restitusjonen tar vanligvis 4–6 uker, tunge løft bør unngås i minst 4–6 uker, og mange er borte fra jobb i 1–2 uker, eller opptil 6 uker ved tungt arbeid.

Mann går over gulvet mens en behandler følger med
Unngå tunge løft og hardt arbeid til du er helt bra etter operasjonen. Illustrasjon laget med KI.

Det viktigste om lyskebrokk

  • Et brokk er bukinnhold som presses ut gjennom et svakt punkt i bukveggen, oftest i lysken.
  • Typisk er en kul som vokser når du hoster eller løfter, og forsvinner når du ligger.
  • Et brokk som ikke kan dyttes inn, er smertefullt eller endrer farge, krever legevurdering.
  • Brokk uten plager trenger ofte ingen behandling; brokk med plager opereres.
  • Åpen kirurgi og kikkhullskirurgi bruker begge vanligvis et nett.
  • De fleste blir helt bra, men bør unngå tunge løft til de er leget.

Vanlige spørsmål om lyskebrokk

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hvordan kjenner jeg igjen et lyskebrokk?

Oftest som en kul i eller ved lysken som blir større når du hoster, bøyer deg eller løfter, og som kan forsvinne når du ligger.

Må lyskebrokk alltid opereres?

Nei. Gir brokket få eller ingen plager og er faren for strangulering liten, trenger du ikke nødvendigvis operasjon. Brokk som gir plager, opereres.

Når er et brokk akutt?

Hvis det ikke kan dyttes tilbake, er smertefullt, blir rødt, blått eller svart, eller hvis du blir kvalm eller får feber. Da bør du oppsøke lege.

Hva er forskjellen på åpen kirurgi og kikkhullskirurgi?

Åpen kirurgi gjøres gjennom et snitt på 5–10 cm og brukes mest ved ensidig brokk. Kikkhullskirurgi gjøres gjennom små kutt og passer best ved tosidig brokk eller tilbakefall.

Hvor lang tid tar det å bli frisk etter brokkoperasjon?

Ifølge NHS vanligvis 4–6 uker. Unngå tunge løft og hardt arbeid til du er helt bra.

Kan brokket komme tilbake?

Det er en liten risiko. Omtrent 1 av 100 må opereres på nytt etter brokkoperasjon med innlagt nett.

Kilder

  1. Helsenorge · Lyskebrokk
  2. NHS · Inguinal hernia repair

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.