Kjertelfeber (kyssesyken): symptomer, smitte og forløp

01Hva er det

Hva er kyssesyken?

Kyssesyken (mononukleose) er ifølge Helsenorge en virussykdom som i all hovedsak skyldes Epstein-Barr-virus (EBV). I Norge oppstår tilfellene først og fremst enkeltvis, men flere kan bli smittet i samme nærmiljø.

De fleste får kyssesyken i løpet av barne- og ungdomsårene. Rundt 90 prosent av 20-åringer har antistoffer mot sykdommen, som viser at de har hatt infeksjonen. Alvorlige infeksjoner er svært uvanlige i Norge, og de aller fleste blir immune etter første smitte.

02Symptomer

Symptomer på kjertelfeber

Omtrent halvparten av de unge som smittes, har ingen symptomer. Barn får vanligvis lite symptomer, mens ungdom og unge voksne ofte får:

• feber,
• slapphet,
• hevelse på øyelokkene,
• halsbetennelse og betennelse i mandlene,
• utslett,
• forstørret milt,
• forstørrede lymfeknuter, særlig på halsen,
• forhøyede leverprøver.

03Komplikasjoner

Andre tilstander og langvarig slapphet

Epstein-Barr-virus kan også gi andre akutte tilstander, som leverbetennelse og hjernebetennelse.

For de aller fleste er symptomene over etter noen uker, men infeksjonen kan gjøre at du er slapp og har lavere energinivå i en lengre periode, 2 til 6 måneder. Kyssesyken har vært forbundet med ME (myalgisk encefalopati) eller kronisk utmattelsessyndrom, men ifølge Helsenorge finnes det ikke entydig grunnlag for å si at det er en sammenheng.

04Smitte

Hvordan smitter kyssesyken?

Smitten skjer gjennom spytt, for eksempel ved kyssing og deling av flasker. I de fleste tilfeller smitter viruset fra friske personer som bærer det. Du kan skille ut viruset i spyttet i opptil ett år etter infeksjonen, og viruset kan også smitte ved blodoverføring.

Tiden fra smitte til eventuelle symptomer (inkubasjonstiden) er fire til seks uker.

05Forebygging

Slik unngår du å smitte andre

Helsenorge råder deg til å unngå å utveksle spytt, for eksempel ved kyssing eller deling av flasker, mens du er syk og etter at du har vært syk.

Det finnes ingen vaksine mot kyssesyken.

06Diagnose

Hurtigtest og diagnose

Du kan ta en hurtigtest på legekontoret for å se om du har kyssesyken. Ifølge Helsenorge gir testene vanligvis sikre resultater hvis de tas tidligst etter én uke og senest etter åtte til ni uker.

I vår klinikk for øre-nese-hals i Bilbao undersøker vi hals og mandler ved langvarig halsbetennelse (konsultasjonene foregår på spansk).

07Hverdagen

Trening, alkohol, skole og jobb

• Trening: Hold deg unna hard fysisk trening så lenge du føler deg syk og mens du har forstørret lever eller milt. Unngå spesielt aktiviteter der du risikerer kraftige slag mot magen.
• Alkohol: Du bør ikke drikke alkohol mens du har forhøyede leverenzymer.
• Skole og jobb: Har du fått påvist kyssesyken, kan du gå tilbake til skole eller arbeid når allmenntilstanden din er god.

08Forskning

Hva viser Cochrane-oversiktene?

• Steroider: En Cochrane-oversikt fra 2015 (Rezk m.fl.) omfattet sju studier med 362 deltakere. Fire av dem sammenlignet steroider med placebo. I 8 av 10 vurderinger av bedring ble det ikke funnet noen nytte. To studier fant mindre sår hals etter 12 timer med steroider, men effekten varte ikke. Sammen med et antiviralt legemiddel hadde steroidgruppen mindre ubehag i halsen dag to til fire. Studiene var så ulike at resultatene ikke kunne slås sammen, og flere beskrev metodene mangelfullt.
• Antivirale legemidler: En Cochrane-oversikt fra 2016 (De Paor m.fl.) omfattet sju studier med 333 deltakere fra to år til unge voksne; tre av studiene gjaldt innlagte pasienter. Det var bedring i to av tolv utfall, med svært lav kvalitet på dokumentasjonen og trolig begrenset klinisk betydning. Tiden til bedring vurdert av lege var i gjennomsnitt fem dager kortere med antiviral behandling, men med stor usikkerhet. Forfatterne viser til at symptomene kan ta en måned eller mer å gå over, og at omtrent 10 % fortsatt er utmattet etter seks måneder.

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

• Behandling: Kildene peker i samme retning. Helsenorge skriver at det ikke finnes noen spesifikk behandling, og Cochrane-oversiktene fant ikke sikker nytte av verken steroider eller antivirale legemidler.
• Hvor lenge det varer: Helsenorge skriver at symptomene for de fleste er over etter noen uker, men at slappheten kan vare 2 til 6 måneder. De Paor-oversikten viser til at omtrent 10 % fortsatt er utmattet etter seks måneder.
• Navnet: Helsenorge bruker betegnelsene kyssesyken og mononukleose. Kjertelfeber tilsvarer den engelske betegnelsen «glandular fever», som De Paor-oversikten bruker i tittelen.

10Kort fortalt

Det viktigste om kjertelfeber

• Kyssesyken skyldes Epstein-Barr-virus og rammer oftest barn og ungdom.
• Ungdom får ofte feber, slapphet, halsbetennelse og hovne lymfeknuter på halsen.
• Viruset smitter gjennom spytt; inkubasjonstiden er fire til seks uker.
• En hurtigtest hos legen er sikrest etter én uke og senest etter åtte til ni uker.
• Unngå hard trening og slag mot magen ved forstørret milt eller lever, og alkohol ved forhøyede leverenzymer.
• De fleste blir friske etter noen uker, men slappheten kan vare i måneder.
• Det finnes ingen vaksine, og de aller fleste blir immune etter første smitte.