Hveteallergi: symptomer, utredning og kosthold

01Hva er det?

Hva er hveteallergi?

Hveteallergi er en reaksjon der immunsystemet reagerer på proteiner i hvete. Det finnes flere former:

• en allergisk reaksjon som kommer etter at du har spist hvete,
• en allergisk reaksjon som utløses når du har spist hvete før, og av og til etter, anstrengelse,
• luftveisallergi, også kalt bakerastma, der symptomene oppstår etter at du har pustet inn melstøv eller fått det på slimhinnene.

Hvete er en av noen få matvarer som står for de fleste allergiske matreaksjonene, sammen med melk, egg, fisk, skalldyr, nøtter, peanøtter og soya. Allergiske matreaksjoner er vanligere blant barn enn blant voksne.

02Cøliaki

Hveteallergi eller cøliaki?

Ved cøliaki er immunsystemet også involvert, men det reagerer kun på glutenproteinet. Gluten finnes i hvete og i andre kornsorter. Cøliaki er en kronisk sykdom der du får betennelse i tarmen av å spise mat som inneholder gluten. Behandlingen er et livslangt glutenfritt kosthold, som gjør at tarmen blir bedre og symptomene ofte forsvinner.

Ved hveteallergi reagerer immunforsvaret på ett eller flere proteiner i hvete, ikke bare gluten. Derfor er rådene om kornsorter litt forskjellige, for eksempel når det gjelder hvetestivelse, havre, bygg og rug.

03Symptomer

Symptomer på hveteallergi

Matallergi kan gi plager i magen og tarmen, i huden, øynene og luftveiene. Symptomer på hveteallergi er:

• kvalme og oppkast,
• magesmerter og diaré,
• kløe i huden, øynene eller munnhulen,
• elveblest, hevelser eller forverring av eksem,
• tett nese og pustevansker.

De fleste reagerer med milde symptomer, men alvorlige allergiske reaksjoner kan forekomme. Reaksjonen kommer som oftest kort tid etter at du har spist hvete, vanligvis fra noen minutter til opptil en time etterpå.

04Utredning

Utredning hos fastlegen

Tror du at du er allergisk mot hvete, kan du be om en utredning hos fastlegen. Den viktigste delen av utredningen er at dere går nøye gjennom hva du har spist og hvilke symptomer du har hatt. Legen vurderer om det er behov for allergitester, og noen vil trenge henvisning til spesialist eller til klinisk ernæringsfysiolog.

Supplerende undersøkelser kan være blodprøver, prikktester og matprovokasjon, der du spiser matvaren under kontrollerte forhold på sykehus sammen med helsepersonell. Det er viktig at legen stiller en diagnose før du starter på en diett, så kostholdet ikke blir unødvendig begrenset. I vår klinikk for ernæring i Bilbao hjelper vi deg med å sette sammen et kosthold uten hvete (konsultasjonene foregår på spansk).

05Behandling

Behandling og håndtering av reaksjoner

Hovedbehandlingen ved matallergi er å unngå allergenet, altså matvaren som gir allergisk reaksjon. Ved hveteallergi betyr det å unngå hveteproteiner. Du må holde deg unna matvaren så lenge allergien er til stede.

I tillegg må du vite hvordan du skal håndtere eventuelle allergiske reaksjoner. Det er viktig å snakke med legen din om å få nødvendige medisiner dersom en allergisk reaksjon skulle oppstå.

Noen få reagerer på svært små mengder av maten de ikke tåler, og må ta flere hensyn enn de fleste med matallergi. For dem kan det for eksempel være vanskelig å spise ferdigmat og å spise på restaurant.

06Kornsorter

Hva kan du spise ved hveteallergi?

Helsenorge skriver at du bør spise glutenfri mat ved hveteallergi. Glutenholdig korn omfatter hvete, spelt (dinkel), enkorn, emmer, kamut, rug, bygg, korasanhvete, durumhvete og triticale (rughvete). Disse kornsortene finnes i mat med mel, for eksempel:

• brød, bakevarer og kaker,
• krutonger, couscous, bulgur og pasta,
• bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter,
• sauser og supper.

Det er mer vanlig å reagere på bygg og rug ved hveteallergi. Hvetestivelse er renset for hveteprotein og kan brukes av de fleste med hveteallergi eller cøliaki.

07Havre

Havre, bygg og rug

Havre er naturlig glutenfri. Havreprodukter merkes likevel ofte med gluten, fordi de kan få små partikler og spor av gluten under produksjonen. Relativt mange med hveteallergi tåler havre.

Du kan prøve ut havre, bygg og rug i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Tåler du disse kornsortene, kan de brukes på vanlig måte i matlaging og bakst.

Å utelukke matvarer innebærer nesten alltid en risiko for å få for lite av enkelte næringsstoffer, og kan gi andre ulemper som økte matkostnader. De fleste barn vokser av seg allergi mot egg, melk og hvete innen skolestart, og diagnosen bør derfor revurderes regelmessig.

08Merking

Merking, ingrediensliste og grunnstønad

Merking av allergener i mat er regulert gjennom matinformasjonsforskriften, som er felles for hele EØS-området. Det skal være tydelig fremhevet i ingredienslisten hvilket kornslag som er tilsatt, uansett mengde. Det er opp til produsenten om ordet gluten også angis. Kravet gjelder også på serveringssteder.

Ved dokumentert hveteallergi har du rett til grunnstønad for nødvendige ekstrautgifter til spesialdiett. Du søker selv på NAV.no og må ha dokumentasjon på at diagnosen er stilt av en relevant spesialist. Ved hveteallergi vurderes stønaden hvert tredje år.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Rådene om korn spriker litt innenfor samme kilde:

• Glutenfritt eller ikke? Helsenorge skriver at du bør spise glutenfri mat ved hveteallergi, men også at relativt mange tåler havre, at hvetestivelse kan brukes av de fleste, og at bygg og rug kan prøves ut. Hvor strengt du må unngå gluten, avgjøres derfor i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
• Havre: havre er naturlig glutenfri, men merkes ofte med gluten på grunn av spor fra produksjonen.
• Bygg og rug: kostrådet regner bygg og rug som glutenholdig korn, og det er mer vanlig å reagere på dem ved hveteallergi, men samme side sier at du kan prøve dem ut i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

10Kort fortalt

Det viktigste om hveteallergi

• Ved hveteallergi reagerer immunforsvaret på proteiner i hvete; ved cøliaki bare på gluten.
• Symptomene kommer som oftest innen en time og kan gi plager i mage, hud, øyne og luftveier.
• Be fastlegen om utredning før du starter på en diett.
• Unngå hveteproteiner og les ingredienslisten.
• Mange tåler havre og hvetestivelse; bygg og rug kan prøves ut med fagfolk.
• Snakk med legen om medisiner i tilfelle en alvorlig reaksjon.