Hva betyr det å være høysensitiv?
Greven m.fl. (2019) beskriver sensorisk prosesseringssensitivitet (SPS) som et vanlig, arvelig og evolusjonært bevart trekk som beskriver forskjeller mellom mennesker i hvor sensitive de er for både negative og positive omgivelser.
Acevedo m.fl. (2018) beskriver SPS som et genetisk basert trekk som henger sammen med større sensitivitet og respons på omgivelser og sosiale stimuli. De foreslår at SPS er et stabilt trekk preget av mer empati, bevissthet, respons og dybde i bearbeidingen av viktige stimuli.
Fire sider ved trekket
Aron m.fl. (2012) gjennomgår forskning på trekk som er relevante for fire antatte sider ved SPS:
- hemming av atferd,
- sensitivitet for stimuli,
- dybde i bearbeidingen av informasjon,
- emosjonell og fysiologisk reaktivitet.
Aron m.fl. knytter SPS til forskning fra evolusjonsbiologien, der mange personlighetsforskjeller hos dyr handler om å være mer eller mindre lydhør, reaktiv, fleksibel eller sensitiv for omgivelsene.
Hvordan måles det?
Det vanligste målet er HSP-skalaen (Highly Sensitive Person Scale), et spørreskjema som Aron m.fl. beskriver som utviklet for å måle SPS. Den er brukt i hjerneavbildningsstudier og genetiske studier.
Greven m.fl. drøfter hvordan SPS bør måles, og om trekket er kontinuerlig (alle har det i større eller mindre grad) eller kategorisk (noen er høysensitive, andre ikke). De konkluderer med at feltet trenger mer pålitelige og objektive måter å vurdere SPS på.
Sårbarhet og mottakelighet
Greven m.fl. konkluderer med at SPS øker risikoen for stressrelaterte problemer i negative omgivelser, men også gir større utbytte av positive og støttende erfaringer.
Aron m.fl. legger vekt på såkalte krysningsinteraksjoner, der et trekk gir positive eller negative utfall avhengig av omgivelsene.
Høysensitivitet og stress
En systematisk oversikt fra 2024 (Harrold m.fl.) samlet 20 studier av voksne:
- det var sterk dokumentasjon for en sammenheng mellom forskjeller i sensorisk prosessering og selvrapportert stress,
- sammenhengen ble funnet i ulike grupper og med ulike mål for stress,
- HSP-skalaen var det mest brukte målet og hadde gjennomgående moderat sammenheng med stress,
- kvaliteten på studiene var generelt god,
- alle studiene var tverrsnittsstudier; det mangler studier som følger personer over tid.
Forfatterne skriver at det trengs studier over tid, og studier i kliniske grupper, for å avgjøre hva som er årsak og virkning.
Er det det samme som autisme eller PTSD?
Acevedo m.fl. sammenlignet hjerneområder knyttet til SPS med funn fra studier av autismespekterforstyrrelse, schizofreni og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), fordi disse tilstandene har overlappende trekk som sensitivitet for omgivelsene og sterk respons på inntrykk.
De konkluderer med at SPS skiller seg fra disse tilstandene: Ved sosiale og følelsesmessige stimuli aktiverer SPS i større grad hjerneområder for belønning, hukommelse, kroppslig likevekt, forholdet mellom seg selv og andre, empati og bevissthet. Greven m.fl. drøfter sammenhengen med både typisk og avvikende utvikling, også psykiske lidelser og sanseforstyrrelser.
Når kan det være lurt å søke hjelp?
Harrold m.fl. viser til at stress har godt dokumentert betydning for fysisk og psykisk helse og trivsel, og Greven m.fl. etterlyser forskning på hvordan negative følger av SPS kan forebygges, og hvordan de positive sidene kan brukes til å bedre trivsel og psykisk helse.
I vår klinikk for psykologi i Bilbao hjelper vi voksne med stress og belastning (konsultasjonene foregår på spansk).
Hva vet vi ikke ennå?
Greven m.fl. skriver at samfunnet er svært interessert i SPS, men at den vitenskapelige kunnskapen henger etter. De peker på at feltet trenger:
- mer pålitelige og objektive måter å måle SPS på,
- bedre forståelse av mekanismene, slik at SPS kan skilles fra andre trekk,
- forskning på hvordan negative følger kan forebygges,
- forskning på hvordan de positive sidene kan bedre trivsel og psykisk helse.
Hvor kildene er uenige
- Hvor tydelig avgrenset er trekket? Acevedo m.fl. foreslår at SPS er et stabilt trekk som skiller seg tydelig fra autisme, schizofreni og PTSD i hjerneaktivitet. Greven m.fl. skriver at det trengs dypere forståelse av mekanismene for å skille SPS fra andre trekk.
- Kategori eller grad? Aron m.fl. bruker betegnelsen «høysensitiv person». Greven m.fl. stiller spørsmål ved om trekket er kategorisk eller kontinuerlig, og etterlyser mer pålitelige mål.
- Stress: Harrold m.fl. fant en sterk sammenheng med stress, men bare i tverrsnittsstudier, så det er ikke vist hva som er årsak og virkning.
Det viktigste om å være høysensitiv
- Høysensitivitet kalles i forskningen sensorisk prosesseringssensitivitet (SPS) og er et personlighetstrekk, ikke en diagnose.
- Trekket beskrives som vanlig og arvelig.
- Det gir større sårbarhet i negative omgivelser, men også større utbytte av positive erfaringer.
- HSP-skalaen er det mest brukte målet, men målingen er omdiskutert.
- Høy sensitivitet henger sammen med mer selvrapportert stress hos voksne.
- Forskerne etterlyser bedre mål og studier som følger personer over tid.
Spørsmål om høysensitivitet
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Er høysensitivitet en diagnose?
Nei. I forskningen beskrives sensorisk prosesseringssensitivitet som et vanlig, arvelig personlighetstrekk, ikke som en sykdom eller diagnose.
Hvordan vet jeg om jeg er høysensitiv?
Det mest brukte målet er HSP-skalaen, et spørreskjema. Forskerne mener at det trengs mer pålitelige og objektive måter å måle trekket på.
Er høysensitive mer stresset?
En systematisk oversikt fant sterk sammenheng mellom høy sensitivitet og selvrapportert stress hos voksne, men bare i tverrsnittsstudier, så det er ikke vist hva som er årsak.
Er det bare negativt å være høysensitiv?
Nei. Ifølge Greven m.fl. øker trekket risikoen for stressrelaterte problemer i negative omgivelser, men gir også større utbytte av positive og støttende erfaringer.
Er høysensitivitet det samme som autisme?
En oversikt over hjerneavbildningsstudier konkluderte med at SPS skiller seg fra autisme, schizofreni og PTSD i hvilke hjerneområder som aktiveres ved sosiale og følelsesmessige stimuli.
Hva sier forskningen om hjelp og forebygging?
Greven m.fl. etterlyser forskning på hvordan negative følger av høy sensitivitet kan forebygges, og hvordan de positive sidene kan brukes til å bedre trivsel og psykisk helse.
Kilder
- Aron EN, et al. Sensory processing sensitivity: a review in the light of the evolution of biological responsivity. Pers Soc Psychol Rev. 2012
- Greven CU, et al. Sensory processing sensitivity in the context of environmental sensitivity: a critical review and development of research agenda. Neurosci Biobehav Rev. 2019
- Acevedo B, et al. The functional highly sensitive brain: a review of the brain circuits underlying sensory processing sensitivity and seemingly related disorders. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci. 2018
- Harrold A, et al. The association between sensory processing and stress in the adult population: a systematic review. Appl Psychol Health Well Being. 2024
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.