Graves sykdom: symptomer og behandling

01Definisjon

Hva er Graves sykdom?

Graves sykdom er en autoimmun sykdom. Immunforsvaret beskytter oss vanligvis mot farlige bakterier og virus. Ved Graves sykdom danner immunforsvaret antistoffer som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å lage mer av hormonet tyroksin.

Skjoldbruskkjertelen er en liten, sommerfuglformet kjertel foran luftrøret på halsen. Hormonene den lager påvirker blant annet hjerterytmen og kroppstemperaturen. Ifølge NHS skyldes omtrent 4 av 5 tilfeller av høyt stoffskifte Graves sykdom.

02Risiko

Hvem får Graves sykdom?

Kvinner rammes oftere enn menn. NHS skriver at høyt stoffskifte er omtrent ti ganger vanligere hos kvinner enn hos menn, og at det vanligvis oppstår mellom 20 og 40 år.

Røyking er en annen risikofaktor. Øyeplagene som ofte følger med sykdommen, blir i tillegg forverret av røyking.

03Symptomer

Symptomer på Graves sykdom

Du kan få disse symptomene:

• uforklarlig vektnedgang,
• hjertebank og nervøsitet,
• skjelvinger,
• irritabilitet,
• tretthet,
• søvnvansker,
• varmeintoleranse, det vil si at varme kjennes ubehagelig,
• hevelse på halsen (struma),
• røde, utstående eller rennende øyne.

NHS nevner også angst og humørsvingninger. Har du symptomer, kan legen ta en blodprøve for å se hvordan skjoldbruskkjertelen fungerer.

04Faresignaler

Når er Graves sykdom farlig?

Graves sykdom kan være farlig hvis den ikke behandles, særlig hos eldre, for eksempel med uregelmessig hjerterytme og muskelsvakhet.

I sjeldne tilfeller kan en overaktiv skjoldbruskkjertel gi en alvorlig tilstand som kalles tyreotoksisk krise. Den gir:

• svært rask hjerterytme,
• feber,
• uttørking,
• gulskjær i huden (gulsott),
• forvirring,
• hallusinasjoner.

NHS beskriver tyreotoksisk krise som en plutselig og livstruende forverring, og nevner også svangerskapskomplikasjoner ved høyt stoffskifte som ikke er godt kontrollert.

05Behandling

Behandling: målet og første steg

Det finnes flere gode behandlinger, og i samarbeid med legen kan du finne ut hva som passer best for deg. Målet er å regulere stoffskiftet til et normalt nivå.

Først anbefaler legen gjerne betablokkere eller kalsiumblokkere for å dempe symptomene. Deretter vurderes hvordan aktiviteten i selve skjoldbruskkjertelen kan reduseres: med radioaktivt jod, medisiner eller kirurgi. NHS skriver at du vanligvis møter en spesialist i hormonsykdommer (endokrinolog) for å drøfte hva som passer best.

06Medisiner

Behandling med medisiner (tyreostatika)

Tyreostatika er medisiner som hemmer produksjonen av hormon i skjoldbruskkjertelen. Tablettene tas daglig i 12–18 måneder, og dosen kan reduseres etter de første ukene. Gravide tidlig i svangerskapet kan få et annet tyreostatikum enn det som vanligvis brukes.

Tyreostatika kan gi bivirkninger som utslett og nedsatt immunforsvar. Det er viktig å si fra til legen hvis du får infeksjoner, særlig sår hals eller feber.

Får du plagsomme øyeplager, kan du få behandling med kortison. Noen får også atrieflimmer, en unormal hjerterytme som er vanligere hos eldre. Den behandles med medisiner som skal forhindre blodpropp og beskytte mot hjerteinfarkt og hjerneslag.

07Radioaktivt jod

Behandling med radioaktivt jod

Radioaktivt jod er en engangsbehandling som du drikker eller svelger som kapsel. Strålemengden er svært liten, men behandlingen passer ikke for kvinner som er gravide eller ammer.

Skjoldbruskkjertelen tar opp jodet, og strålingen ødelegger deler av kjertelen slik at hormonproduksjonen faller. Hovedproblemet er at kjertelen ofte krymper for mye, slik at hormonproduksjonen blir for lav. Da må du ta stoffskiftehormon i tablettform resten av livet. Behandlingen kan gi forbigående bivirkninger som irriterte øyne, sår hals eller utslett.

08Kirurgi

Operasjon

Operasjon anbefales gjerne til kvinner i andre trimester, barn og personer med struma. Før operasjonen tar du medisiner i omtrent en uke for å forberede skjoldbruskkjertelen. Kirurgen fjerner trolig det meste av eller hele kjertelen, og du må da ta stoffskiftehormon i tablettform resten av livet.

Det er en liten risiko for skade på nervene som styrer stemmebåndene, hos omtrent 1 av 100. Stemmen kan da endre seg, og du får hjelp av logoped. Det er også en sjanse for å skade biskjoldbruskkjertlene, som regulerer kalsiumnivået. Skjer det, må du ta kalsiumtilskudd resten av livet. Slike komplikasjoner er sjeldne, omtrent 2 av 100 med erfaren kirurg. Kirurgi øker også faren for blødning og infeksjon.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver de samme tre behandlingene og de samme hovedsymptomene, og er enige om at Graves sykdom er en autoimmun sykdom der antistoffer får skjoldbruskkjertelen til å lage for mye hormon.

Helsenorge er langt mer detaljert om behandlingen, med varighet av medisinbehandling, bivirkninger, risiko ved operasjon og hvem som bør velge hva. NHS beskriver høyt stoffskifte mer generelt, der Graves sykdom er én av flere årsaker, sammen med knuter i skjoldbruskkjertelen og enkelte legemidler.

NHS nevner svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og spontanabort ved dårlig kontrollert høyt stoffskifte. Helsenorge omtaler i stedet hvilke behandlinger som passer i svangerskapet.

10Oppsummert

Det viktigste om Graves sykdom

• Graves sykdom er en autoimmun sykdom som gir høyt stoffskifte, og rammer oftere kvinner.
• Typiske symptomer er vekttap, hjertebank, nervøsitet, skjelving, varmeintoleranse, struma og øyeplager.
• Ubehandlet kan sykdommen være farlig, særlig hos eldre.
• Behandlingen er medisiner, radioaktivt jod eller kirurgi, ofte med betablokkere i starten.
• Etter jod eller operasjon trengs ofte stoffskiftehormon resten av livet.
• De fleste får god hjelp av behandling. Røyking forverrer øyeplagene.