Gallestein og kosthold: hva bør du spise?

01Hva er det?

Hva er gallestein?

Galle er en væske som hjelper kroppen med å bryte ned og fordøye mat. Den lages i leveren og lagres i galleblæren, som ligger under leveren. Gallestein er små, harde avleiringer som dannes i galleblæren eller gallegangen når stoffer i gallen krystalliserer seg. De kan være små som sandkorn eller flere centimeter store.

Mange med gallestein merker ingen symptomer og trenger ikke behandling. Plager oppstår først hvis en stein blokkerer gallegangen.

02Symptomer

Gallesteinsanfall: smerter etter fet mat

Blokkerer en stein gallegangen, kan du få kraftige smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til ryggen og høyre skulder. Ifølge helsenorge kommer smertene ofte plutselig, gjerne etter et fettrikt måltid, og varer som regel noen timer. Du kan også bli kvalm og kaste opp.

Hvis gallen ikke kommer ut i tarmen, kan det oppstå galleblærebetennelse. Da kan du i tillegg få generell sykdomsfølelse, feber, gulskjær i øyne og hud (gulsott), blek avføring, redusert matlyst og hudkløe. Galleblærebetennelse er alvorlig og krever behandling på sykehus.

03Risiko

Kosthold og andre risikofaktorer

Risikoen for gallestein øker med alderen, særlig etter 40 år. Kvinner rammes oftere enn menn, og arv kan spille en rolle. Andre forhold som øker risikoen, er ifølge helsenorge:

• raskt vekttap,
• et kosthold rikt på fett,
• graviditet,
• overvekt,
• diabetes.

NHS beskriver risikofaktoren mer presist som et kosthold med mye fett og lite fiber, og nevner også Crohns sykdom.

04Spis dette

Hva bør du spise for å forebygge gallestein?

Du kan redusere risikoen ved å holde en sunn kroppsvekt, unngå raske vektsvingninger, spise variert og være regelmessig fysisk aktiv. NIH oppgir at eksperter anbefaler dette for å forebygge gallestein:

• spis mer fiberrik mat, som frukt, grønnsaker, bønner og erter,
• velg fullkorn, som brun ris, havre og grovt hvetebrød,
• spis mindre raffinerte karbohydrater og mindre sukker,
• velg sunt fett, som fiskeolje og olivenolje, som hjelper galleblæren å trekke seg sammen og tømme seg jevnlig,
• unngå usunt fett, som ofte finnes i desserter og frityrstekt mat.

Snakk med helsepersonell før du gjør større endringer i kostholdet. I vår klinikk for ernæring i Bilbao hjelper vi deg med å sette sammen et kosthold med mer fiber og sunt fett (konsultasjonene foregår på spansk).

05Før operasjon

Kosthold mens du venter på behandling

Har du gallestein uten symptomer, trenger du som regel ikke behandling. Får du gjentatte eller plagsomme anfall, er den vanligste behandlingen å fjerne galleblæren, som oftest med kikkhullsoperasjon.

Ifølge NHS kan du, mens du venter på operasjon:

• ta smertestillende som paracetamol og ibuprofen,
• få tilbud om sterkere smertestillende ved sterke smerter,
• unngå mat som gir deg symptomer,
• få råd om å spise fettfattig kost.

Helsenorge påpeker at vanlige smertestillende kan hjelpe noe, men ofte ikke gir tilstrekkelig smertelindring ved kraftige anfall.

06Slanking

Raskt vekttap og slankekurer

Overvekt og fedme kan gjøre det mer sannsynlig å få gallestein, særlig hos kvinner. NIH forklarer at personer med fedme kan ha mer kolesterol i gallen, og at noen studier tyder på at fett rundt midjen gir høyere risiko enn fett rundt hofter og lår.

Samtidig kan svært raskt vekttap øke risikoen. Når du ikke spiser på lenge eller går raskt ned i vekt, skiller leveren ut ekstra kolesterol i gallen, og galleblæren tømmes kanskje ikke ordentlig. Svært kalorifattige dietter og fedmekirurgi kan gi raskt vekttap og høyere risiko for gallestein. Har du stille gallestein, kan du også få større sjanse for symptomer.

Også vektsvingninger, å gå ned og legge på seg igjen gjentatte ganger, kan gi gallestein: jo mer vekt du går ned og tar igjen, desto større er sjansen. NIH råder deg til å holde deg unna «kollapsdietter» som lover raskt vekttap.

07Trygt vekttap

Slik går du ned i vekt uten å øke risikoen

Å gå ned i vekt i et rolig tempo kan gjøre det mindre sannsynlig å få gallestein. For personer med overvekt eller fedme anbefaler eksperter ifølge NIH å starte med et vekttap på 5–10 prosent av startvekten over seks måneder.

Regelmessig fysisk aktivitet kan også senke risikoen. NIH anbefaler minst 150 minutter moderat aktivitet i uken, som rask gange, og muskelstyrkende aktivitet minst to dager i uken.

Skal du begynne på en svært kalorifattig diett eller få fedmekirurgi, bør du snakke med legen om hvordan du kan redusere risikoen for gallestein. Ifølge NIH kan legemiddelet ursodeoksykolsyre bidra til å forebygge gallestein hos personer som går raskt ned i vekt på denne måten.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Kildene er enige om hovedrådene, men vektlegger fett ulikt:

• Fett: helsenorge nevner et kosthold rikt på fett som risikofaktor, og NHS nevner fettfattig kost mens du venter på operasjon. NIH skiller mellom fetttyper: sunt fett som fiskeolje og olivenolje hjelper galleblæren å tømme seg, mens usunt fett fra desserter og frityrstekt mat bør unngås.
• Fiber: NHS og NIH legger vekt på fiber, mens helsenorge gir det generelle rådet om å spise variert.
• Smertestillende: NHS nevner paracetamol og ibuprofen mens du venter på operasjon; helsenorge skriver at de ofte ikke gir tilstrekkelig lindring ved kraftige anfall.

10Kort fortalt

Det viktigste om gallestein og kosthold

• Gallestein gir ofte ingen plager; anfall kommer gjerne etter et fettrikt måltid.
• Spis mer frukt, grønnsaker, belgfrukter og fullkorn, og mindre sukker og raffinerte karbohydrater.
• Velg sunt fett som fiskeolje og olivenolje, og unngå desserter og frityrstekt mat.
• Mens du venter på operasjon kan fettfattig kost og å unngå mat som gir symptomer hjelpe.
• Unngå raske slankekurer og vektsvingninger; gå ned 5–10 prosent over seks måneder.
• Sterke smerter med feber, gulsott eller sykdomsfølelse krever rask legehjelp.