Når kan babyen begynne med fast føde?
Det er trygt å starte med fast føde fra 4 måneder, men ikke før. Først da er barnets fordøyelsessystem og nyrer utviklet nok. Når dere bør starte, avhenger av hva slags melk barnet får.
Får barnet bare (eller nesten bare) morsmelk og vokser som det skal, anbefales det å vente til barnet er omkring 6 måneder. De første seks månedene trenger barnet ikke annet enn morsmelk og D-vitamin, så lenge det følger vektkurven sin. Barn som bare får morsmelk og vitamintilskudd til 6 måneder, er bedre beskyttet mot mage- og tarminfeksjoner.
Viser barnet både tegn på å trenge mer mat og tegn på å være modent for fast føde, kan dere starte ved 4–6 måneder. Men at barnet viser interesse for annen mat, bør ikke alene tolkes som at det er tid for fast føde: barn er naturlig nysgjerrige.
Barn som får morsmelkerstatning
Får barnet bare (eller nesten bare) morsmelkerstatning, bør det starte med fast føde fra 4 måneder, hvis det er modent for det. Da venner barnet seg til ulike smaker, som er en god forberedelse til et variert kosthold. Morsmelkerstatning smaker likt hele tiden, mens morsmelk tar smak av det mor spiser.
Morsmelk gir fortsatt halvparten eller mer av energien og næringsstoffene i alderen 6–12 måneder. For noen er ammeproblemer en grunn til å begynne tidlig med fast føde, men de fleste ammeproblemer kan løses, så be først om hjelp på helsestasjonen.
Hvordan starte med fast føde
Barnets kropp skal venne seg til å fordøye annet enn melk. Du kan gjerne amme like ofte som før og gi annen mat etter at du har ammet. Slik holder du melkeproduksjonen ved like.
Begynn med miniporsjoner. De første måltidene kan være bare en liten teskje. Øk til to–tre teskjeer de neste dagene, og så til noen flere i samme måltid. Mengden økes i takt med barnets behov og signaler.
Når du introduserer noe nytt, begynn med morsmelk og kjent mat først i måltidet. Et sultent barn kan være mindre motivert for ny mat.
Hvor mange måltider og hvor store porsjoner?
- 6–8 måneder: 2–3 måltider daglig.
- Fra 9 måneder: 3–4 måltider daglig, og ved behov 1–2 mellommåltider.
- 8–9 måneder: en porsjon på ca. 2 dl er passe.
Porsjonene spedbarn spiser kan virke små. Ta hensyn til barnets signaler, og press ikke barnet til å spise mer enn det trenger. Fra barnet er ett år, kan det spise det samme som resten av familien og følge de vanlige kostrådene.
Babymat: konsistens og nye smaker
I starten bør maten være finmost og nesten flytende. Når barnet har vent seg til det, kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere, og etter hvert som barnet lærer å tygge, kan maten være i biter.
Tilby mange ulike matvarer, og tilby dem mange ganger. Godtar ikke barnet den nye maten med en gang, kan du prøve én teskje kjent og én teskje ukjent mat, eller blande litt ukjent mat i den kjente. Er barnet motvillig, vent noen dager og prøv igjen. Du skal aldri tvinge mat i barnet.
La barnet se, lukte, kjenne og smake på maten, og delta aktivt i måltidet. En fin kombinasjon er å la barnet både spise selv og få mat på skje. Har familien et vegetarisk eller vegansk kosthold, kan barnet også få det, men det krever god kunnskap, planlegging og tilskudd av noen vitaminer.

Mat du bør være forsiktig med
- Salt: ikke salt maten det første året, og unngå salt mat som snacks. Barnets nyrer er ikke ferdig utviklet.
- Sukker: unngå mat og drikke med mye tilsatt sukker, som saft, brus, kaker, is og godteri.
- Honning: unngå all honning det første leveåret på grunn av faren for spedbarnsbotulisme.
- Lever: unngå lever som middag, og begrens leverpostei til 1–2 brødskiver om dagen.
- Nitrat: barn under ett år bør ikke få grønnsaker med mye nitrat, som spinat, ruccola, rødbete og nesle.
- Små, harde biter: druer, nøtter, peanøtter og biter av rå grønnsaker eller frukt kan sette seg fast i luftveiene.
- Rismelk og riskaker: barn under seks år bør ikke få dem, fordi de inneholder uorganisk arsen.
- Kanel og rosiner: unngå jevnlig bruk av kanel, og gi ikke mye rosiner til barn under tre år.
- Klemmeposer: kan være praktisk på reise, men bør ikke ofte erstatte vanlig mat, fordi barnet suger i seg maten i stedet for å tygge.
Kumelk, drikke og probiotika
Vent med kumelk som drikke og i grøt til barnet har fylt ett år. Kumelk inneholder lite jern, og trenger barnet annen melk enn morsmelk det første året, bør det få morsmelkerstatning. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging fra omkring 10 måneder, og da kan barnet også få litt yoghurt og syrnet melk, høyst 2–3 spiseskjeer (omkring 0,5 dl) fram til ett år.
Gi vann som tørstedrikk når barnet har begynt med annen mat. Barn under ett år skal ikke ha kumelk, plantedrikker, juice, saft, brus eller te. Små barn bør heller ikke daglig få mat, legemidler eller kosttilskudd tilsatt probiotika.
Får barnet hard mage, kan fiberrik mat, nok drikke og fysisk aktivitet hjelpe. Snakk med helsestasjonen hvis problemet vedvarer.
Allergi og fast føde
Det er vanskelig å forutsi hvem som får allergi. Alle spedbarn bør få mat som kan være allergifremkallende i løpet av det første året, også de med høy risiko for allergi. Ved høy risiko for peanøttallergi, det vil si alvorlig eksem og/eller eggallergi, bør matvarene prøves i samarbeid med lege.
De fleste reaksjoner hos små barn skyldes noen få matvarer: egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete. Tegn på allergi eller intoleranse kan være sutring, utslett og reaksjoner i luftveiene. For de fleste går reaksjonene fort over. Er allergi påvist av lege, bør matvaren unngås. Snakk med helsesykepleier eller lege før du utelater viktige matvarer.

Hvor kildene er uenige
Helsenorge og NHS anbefaler begge at barn som ammes starter med fast føde omkring 6 måneder, og at morsmelk eller morsmelkerstatning fortsatt er den viktigste maten i starten.
Helsenorge anbefaler at barn som bare får morsmelkerstatning starter fra 4 måneder, for å venne seg til smaker. NHS anbefaler omkring 6 måneder for alle, og beskriver tre tegn på at barnet er klart: det kan sitte og holde hodet stødig, ta maten og føre den til munnen selv, og svelge maten.
Helsenorge råder til å amme først og gi mat etterpå, og starte med finmost mat. NHS sier at barnet i starten bare trenger litt mat før vanlig melkemåltid, og at barn som starter rundt 6 måneder kanskje ikke trenger glatt, most mat i det hele tatt.
Det viktigste om fast føde til babyen
- Fast føde aldri før 4 måneder; for barn som ammes anbefales omkring 6 måneder.
- Barn som får morsmelkerstatning, bør starte fra 4 måneder hvis de er modne for det.
- Begynn med en teskje og øk gradvis; morsmelk er fortsatt den viktigste maten det første året.
- Start med finmost mat og gå gradvis over til grovere konsistens og biter.
- Ikke salt, honning eller kumelk som drikke det første året, og unngå små, harde biter.
- Allergifremkallende mat bør introduseres det første året; helsestasjonen kan gi råd.
Vanlige spørsmål om fast føde til baby
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Når kan babyen begynne med fast føde?
Tidligst ved 4 måneder. Barn som ammes og vokser fint, anbefales å vente til omkring 6 måneder. Barn som får morsmelkerstatning, bør starte fra 4 måneder hvis de er modne for det.
Hvor mye babymat skal barnet ha i starten?
Begynn med en liten teskje, øk til to–tre teskjeer de neste dagene og så videre i takt med barnets signaler.
Hvor mange måltider skal babyen ha?
2–3 måltider daglig ved 6–8 måneder, og 3–4 måltider pluss eventuelt 1–2 mellommåltider fra 9 måneder.
Når kan babyen få kumelk?
Som drikke og i grøt først når barnet har fylt ett år. Små mengder i matlaging, og litt yoghurt, kan brukes fra omkring 10 måneder.
Hvilken mat skal babyen ikke ha?
Honning det første året, salt mat, mye sukker, lever som middag, nitratrike grønnsaker som spinat, rismelk og riskaker, og små, harde biter som druer og nøtter.
Bør babyen få egg og nøtter tidlig?
Alle spedbarn bør få mat som kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Ved høy risiko for peanøttallergi bør det skje i samarbeid med lege.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.

