Epileptiske anfall: typer og hva du gjør

01Inndeling

Hvordan deles epileptiske anfall inn?

Epileptiske anfall deles i tre hovedgrupper:

• generaliserte anfall,
• fokale anfall,
• uklassifiserbare anfall.

Inndelingen bygger på hvordan anfallene arter seg og på funn ved EEG-undersøkelser. NHS påpeker at et anfall ikke alltid betyr epilepsi, fordi anfall kan ha andre årsaker. Diagnosen stilles vanligvis hvis du har hatt mer enn ett anfall, eller hvis undersøkelser viser at du har risiko for flere.

02Generaliserte

Generaliserte tonisk-kloniske anfall

Generaliserte anfall starter i deler av hjernen der den epileptiske aktiviteten raskt sprer seg til begge hjernehalvdeler. Det mest dramatiske er det generaliserte tonisk-kloniske anfallet (GTK-anfall), som de fleste forbinder med epilepsi.

Anfallet starter med at kroppen stivner symmetrisk (tonisk fase) og du mister bevisstheten. Det kan komme en lyd når luften presses gjennom lukkede stemmebånd. Pustestopp er vanlig, og du kan bli blek eller blå i ansiktet. Etter 10–15 sekunder kommer pusten tilbake, og det kommer kraftige rykninger i hele kroppen (klonisk fase). Noen får hvitt skum rundt munnen, og det er ikke uvanlig å tisse på seg eller at avføring kommer.

De fleste GTK-anfall varer 1–2 minutter. Etterpå kommer bevisstheten gradvis tilbake, og du kan være svært utslått, trett, støl og noe forvirret i flere timer.

03Absenser

Absenser og atypiske absenser

Absenser er korte episoder der man er fjern. Du stopper plutselig opp med det du holder på med, får et tomt, stirrende blikk og svarer ikke når noen snakker til deg. Anfallene varer sjelden mer enn 15–20 sekunder, men kan komme mange ganger om dagen.

Absenser er vanligst hos barn, og hos de fleste forsvinner de i voksen alder. Noen barn får små rykninger i øyelokkene, smatting eller nedsatt muskelspenning i nakken. Mellom anfallene fungerer barna helt normalt.

Atypiske absenser har tilleggssymptomer som øyedreining, grimaser og små rykninger. De starter og slutter gradvis og varer lenger enn vanlige absenser.

04Andre generaliserte

Myoklonier, atoniske, toniske og kloniske anfall

• Myoklonier: plutselige, korte rykk i musklene, enkeltvis eller i serier, i hele kroppen, overkroppen eller armene. Du kan miste det du holder i hendene, men bevisstheten er upåvirket. Anfallene kommer ofte rett etter oppvåkning. Friske personer kan også få rykk, men bare når de holder på å sovne.
• Atoniske anfall: du mister plutselig all kraft i musklene og faller sammen, med stor risiko for skader. Anfallet er kort, og du kommer raskt til deg selv.
• Toniske anfall: kroppen stivner plutselig og du mister bevisstheten. Står du, faller du. Pustestopp er vanlig. Anfallene varer fra noen sekunder til ett minutt og kommer oftest om natten.
• Kloniske anfall: kraftige rykninger i kroppen. Rene kloniske anfall er sjeldne.

05Fokale

Fokale anfall

Fokale anfall starter i et nettverk av hjerneceller i ett område i den ene hjernehalvdelen. Symptomene avhenger av hvilket område som er involvert, så fokale anfall arter seg svært ulikt fra person til person, men er ganske like fra gang til gang hos den enkelte.

• Med bevart bevissthet: du er våken og svarer. Anfallet kan gi rykninger i en hånd, en rar følelse i en arm eller et bein, underlig smak eller lukt, et sug i magen, eller angst og frykt.
• Med redusert bevissthet: du kan være kort fjern, eller gjøre automatiske bevegelser som grimaser, smatting, tygging, vandring eller formålsløs plukking. Hode- og øyedreining er vanlig. Anfallet varer gjerne 1–2 minutter, og du husker oftest ikke hva som skjedde.
• Med generalisering: aktiviteten sprer seg til den andre hjernehalvdelen og utvikler seg til et tonisk-klonisk anfall.

06Uklassifiserbare

Uklassifiserbare anfall

Noen ganger har legene ikke nok informasjon til å klassifisere anfallene, eller det er uklart om de er fokale eller generaliserte.

Et eksempel er infantile spasmer (Salaam-anfall). De kommer oftest i første leveår og sjelden etter fem års alder. Barnet bøyer hode, kropp og hofter og strekker armene fremover. Anfallene kommer som regel i serier og følges gjerne av gråt.

07Førstehjelp

Hva gjør du når noen får et anfall?

Det kan være skremmende å se, men ikke få panikk. NHS gir disse rådene når du er sammen med noen som får et anfall:

• flytt personen bare hvis hen er i fare, for eksempel nær en trafikkert vei eller en varm komfyr,
• legg noe mykt under hodet hvis personen ligger på bakken,
• løsne stramme klær rundt halsen, som krage eller slips, for å lette pusten,
• legg personen i stabilt sideleie når krampene har stoppet,
• bli hos personen og snakk rolig til hen kommer til seg selv,
• noter når anfallet starter og slutter.

Ikke putt noe i munnen, heller ikke fingrene dine. Personen skal ikke få mat eller drikke før hen er helt våken. Sitter personen i rullestol, sett på bremsene, la beltet være på og støtt hodet forsiktig.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS er ikke uenige om fakta, men legger vekt på ulike ting.

Helsenorge beskriver anfallstypene grundig, med varighet og hvordan de ser ut, og gir én enkel regel for når du skal ringe 113. NHS gir en kortere beskrivelse av anfallstypene, men konkrete råd om førstehjelp og en liste over når det trengs ambulanse.

NHS sier også at et enkelt anfall ikke alltid betyr epilepsi, og at de fleste med epilepsi får god effekt av medisiner som forebygger anfall.

10Oppsummert

Det viktigste om epileptiske anfall

• Epileptiske anfall deles i generaliserte, fokale og uklassifiserbare anfall.
• GTK-anfall gir tilstivning og kraftige rykninger og varer oftest 1–2 minutter.
• Absenser er korte fraværsepisoder, vanligst hos barn.
• Fokale anfall arter seg ulikt fra person til person, med eller uten redusert bevissthet.
• Ved anfall: beskytt hodet, løsne klær, stabilt sideleie etterpå, ingenting i munnen.
• Ring 113 hvis tilstanden er farlig, ved første anfall eller anfall over 5 minutter.