Hva er D-vitaminmangel?
Vitamin D-mangel betyr at kroppen har for lite D-vitamin. Det er vanlig å ha lave nivåer av vitamin D, spesielt i vintermånedene. Kroppen lager vitamin D når sollys treffer huden, og i vinterhalvåret er ikke sollyset sterkt nok til denne produksjonen.
Alvorlig mangel på vitamin D er ifølge helsenorge ganske sjeldent. Det er altså forskjell på å ha et lavt nivå en periode av året og å ha en alvorlig mangel som gir sykdom.
Hvorfor trenger kroppen vitamin D?
Vitamin D er viktig for at kroppen skal ta opp kalsium fra maten. Det trengs for å bygge og vedlikeholde skjelettet. NHS beskriver at vitamin D hjelper kroppen å regulere mengden kalsium og fosfat, næringsstoffer som trengs for friske knokler, tenner og muskler.
Det finnes også visse holdepunkter for at vitamin D kan ha en svak beskyttende effekt mot dødelighet. I de senere årene har det vært forsket mye på andre mulige helsefordeler, blant annet ved kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og infeksjonssykdommer, og ved symptomer som tretthet, hodepine og muskelsmerter. Studier som har undersøkt om tilskudd av vitamin D kan forebygge disse tilstandene, har imidlertid stort sett ikke vist noen forebyggende effekt.
Symptomer på D-vitaminmangel
Alvorlig vitamin D-mangel kan gi rakitt hos barn. Rakitt er en tilstand som kan føre til myke og deformerte knokler, og den er veldig sjelden. Hos voksne kalles den tilsvarende tilstanden osteomalasi, som ifølge NHS gir smerter i knoklene.
Disse tilstandene kan blant annet gi:
- muskelsvakhet,
- smerter i beina,
- hos barn: myke og deformerte knokler.
Utover dette gir vitamin D-mangel ikke klare symptomer. Mange som har et lavt nivå, merker altså ingenting, og derfor er det en blodprøve som avgjør om du har mangel.
Tegn på D-vitaminmangel: hvem har økt risiko?
Siden mangelen sjelden gir tydelige symptomer, er det nyttig å vite hvem som har større risiko. Ifølge helsenorge har du større risiko for D-vitaminmangel hvis du:
- sjelden er ute i dagslys,
- har mørk hud,
- bruker klær som dekker mye hud,
- er eldre,
- har sykdommer som gir dårlig opptak av næringsstoffer, for eksempel cøliaki eller betennelsessykdommer i tarmen,
- spiser lite matvarer som inneholder vitamin D, som fet fisk og enkelte meieriprodukter som er tilsatt vitamin D.
Årsaker til vitamin D-mangel
Den vanligste årsaken til vitamin D-mangel er at du får for lite sollys på huden. I Norge er sola for svak til å gi D-vitamin i vinterhalvåret.
Mangel kan også oppstå hvis du spiser lite mat som inneholder D-vitamin, eller hvis kroppen har problemer med å ta opp eller omdanne D-vitamin. Personer med mørk hud, eldre mennesker og de som dekker til huden med klær store deler av året har økt risiko. Det samme gjelder personer med enkelte sykdommer, som cøliaki eller betennelsessykdommer i tarmen.
NHS påpeker at du ikke kan få for mye vitamin D av sollys, men minner om å beskytte huden hvis du er lenge ute i sola, for å redusere risikoen for hudskader og hudkreft.
Blodprøve: hvordan stilles diagnosen?
Vitamin D-mangel kan kartlegges ved å ta en blodprøve. Den måler nivået av vitamin D i blodet (25-hydroksyvitamin D). Vanlig brukte grenseverdier for å tolke resultatet er:
- 50 nmol/l eller mer: tilstrekkelig vitamin D-status,
- 30–50 nmol/l: utilstrekkelig vitamin D-status,
- under 30 nmol/l: vitamin D-mangel.
Hvis blodprøven viser at du har lavt nivå av vitamin D, kan legen anbefale tilskudd. Behandlingen avhenger av hvor lavt D-vitaminnivået ditt er.
Anbefalt inntak og mat med vitamin D
I Norge er anbefalt daglig inntak av vitamin D:
- 10 mikrogram (µg) per dag for barn og voksne,
- 20 mikrogram (µg) per dag for eldre over 75 år.
Det anbefalte inntaket skal dekke kroppens behov for vitamin D, inkludert mulige virkninger i tillegg til påvirkningen på skjelettet.
Du kan forebygge mangel ved å spise mat med vitamin D, som fet fisk, tran eller mat med tilsatt vitamin D, som margarin og enkelte typer melk. NHS nevner i tillegg eggeplommer og rødt kjøtt som kilder. Noen ganger oppgis mengden i internasjonale enheter (IE): 1 mikrogram vitamin D tilsvarer 40 IE, slik at 10 mikrogram tilsvarer 400 IE.
I vår klinikk for ernæring i Bilbao hjelper vi deg med å sette sammen et kosthold med nok kilder til vitamin D (konsultasjonene foregår på spansk).
Tilskudd og behandling av D-vitaminmangel
Får du i deg lite av matvarene med vitamin D og er lite ute i sollys, kan tilskudd være nødvendig. Om vinteren vil mange ha behov for tilskudd for å nå anbefalingen. Helsedirektoratet anbefaler for eksempel at spedbarn (som ikke får morsmelkerstatning), gravide, eldre og personer med mørk hud tar vitamin D-tilskudd.
Viser en blodprøve at du har lavt nivå, kan legen anbefale tilskudd. Noen trenger bare et vanlig kosttilskudd, mens andre kan få høyere doser i en periode, avhengig av hvor lavt nivået er.
NHS advarer mot å ta for mye. Mye tilskudd over lang tid kan føre til at det hoper seg opp kalsium i kroppen (hyperkalsemi), som kan svekke skjelettet og skade nyrene og hjertet. Voksne, også gravide, ammende og eldre, og barn fra 11 til 17 år bør ikke ta mer enn 100 mikrogram (4000 IE) per dag. Barn fra 1 til 10 år bør ikke få mer enn 50 mikrogram (2000 IE), og spedbarn under 12 måneder ikke mer enn 25 mikrogram (1000 IE) per dag. Har legen anbefalt en annen dose, skal du følge legens råd.
Hvor kildene er uenige
Norske og britiske råd er like i hovedsak, men skiller seg på noen punkter:
- Hele året eller bare vinteren? Helsenorge oppgir et anbefalt inntak på 10 mikrogram per dag og sier at mange vil trenge tilskudd om vinteren. NHS sier at de fleste bør vurdere et daglig tilskudd på 10 mikrogram om høsten og vinteren, og hele året bare for personer med økt risiko.
- Eldre: i Norge er anbefalingen 20 mikrogram per dag for eldre over 75 år. NHS oppgir 10 mikrogram per dag for alle voksne, også eldre.
- Melk: helsenorge nevner enkelte typer melk med tilsatt vitamin D som kilde. NHS skriver at kumelk i Storbritannia vanligvis ikke er tilsatt vitamin D og derfor ikke er en god kilde der.
Det viktigste om D-vitaminmangel
- Lave nivåer er vanlig om vinteren, men alvorlig mangel er sjelden.
- Alvorlig mangel kan gi rakitt hos barn og osteomalasi hos voksne, med muskelsvakhet og smerter i beina; ellers gir mangelen ikke klare symptomer.
- Risikoen er større ved lite dagslys, mørk hud, tildekkende klær, høy alder, dårlig opptak av næringsstoffer og lite fet fisk eller beriket mat.
- En blodprøve av 25-hydroksyvitamin D avgjør: under 30 nmol/l regnes som mangel.
- Anbefalt inntak er 10 mikrogram per dag, 20 mikrogram for eldre over 75 år.
- Ikke ta mer enn 100 mikrogram per dag (voksne) uten legens råd.
Spørsmål om D-vitaminmangel
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er symptomer på D-vitaminmangel?
Alvorlig mangel kan gi rakitt hos barn og osteomalasi hos voksne, med blant annet muskelsvakhet og smerter i beina. Utover dette gir mangelen ifølge helsenorge ikke klare symptomer.
Hvordan vet jeg om jeg har D-vitaminmangel?
En blodprøve måler 25-hydroksyvitamin D. 50 nmol/l eller mer regnes som tilstrekkelig, 30–50 nmol/l som utilstrekkelig og under 30 nmol/l som mangel.
Hvor mye vitamin D trenger jeg?
I Norge anbefales 10 mikrogram per dag for barn og voksne og 20 mikrogram per dag for eldre over 75 år.
Hvilken mat inneholder vitamin D?
Fet fisk, tran og mat med tilsatt vitamin D, som margarin og enkelte typer melk. NHS nevner også eggeplommer og rødt kjøtt.
Hvem bør ta tilskudd av vitamin D?
Helsedirektoratet anbefaler blant annet tilskudd til spedbarn som ikke får morsmelkerstatning, gravide, eldre og personer med mørk hud. Om vinteren vil mange trenge tilskudd for å nå anbefalingen.
Kan man få for mye vitamin D?
Ja, av tilskudd. NHS skriver at for mye over lang tid kan gi hyperkalsemi, og at voksne ikke bør ta mer enn 100 mikrogram per dag. Av sollys kan du ikke få for mye vitamin D.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.