Gå til innholdet

Lunger og pust MediBilbao Salud

Bronkiektasier: symptomer, årsaker og behandling

Bronkiektasier er en luftveissykdom der deler av luftveiene i lungene er utvidet. Det gir slimdannelse, langvarig hoste og økt risiko for lungeinfeksjoner. Sykdommen kan ikke kureres, men behandling kan lindre symptomene og hindre forverring. Denne guiden forklarer årsakene og symptomene, hvordan du får opp slimet med pusteøvelser og hjelpemidler, hvilke legemidler som brukes, og når du bør kontakte lege.

Emne
Fysioterapi
Oppdatert
Lesetid
5 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757

Hva er bronkiektasier?

Ved bronkiektasier utvides deler av luftveiene i lungene. Det gjør at slim lettere hoper seg opp, og gir kronisk hoste. Blir slimet sterkt farget og du føler deg dårlig, kan du ha fått en liten lungebetennelse.

NHS beskriver tilstanden som skadde luftveier som produserer mye slim, og som vanligvis ikke kan kureres, men som kan holdes under kontroll med behandling.

Årsaker til bronkiektasier

Tilstanden kan være medfødt eller oppstå etter skade i de små luftveiene. Alvorlige lungebetennelser, tuberkulose i lungene eller innånding av skadelige kjemikalier kan gi varige forandringer.

Noen få har en bakenforliggende sykdom som cystisk fibrose eller alfa-1-antitrypsinmangel. Disse sykdommene er arvelige, og cystisk fibrose oppdages vanligvis i småbarnsalderen.

Symptomer på bronkiektasier

Det vanligste symptomet er langvarig hoste med slim (sputum). Andre symptomer kan være:

  • tung pust
  • tretthet
  • pipelyder fra lungene

Noen kan hoste opp blod, men det er sjelden. NHS nevner også hyppige luftveisinfeksjoner, der symptomene blir verre i noen dager eller uker, og brystsmerter. Hoste og slim er vanlig og kan også skyldes andre tilstander.

Hvordan stilles diagnosen?

Helsenorge beskriver ikke utredningen i detalj. Ifølge NHS lytter legen på brystet og kan ta en slimprøve, røntgen av brystet, pusteprøve (spirometri) og blodprøver. Tyder prøvene på bronkiektasier, henvises du til spesialist for blant annet CT for å bekrefte diagnosen, og noen trenger flere prøver for å finne årsaken.

Få opp slimet: pusteøvelser og fysioterapi

Behandlingen skal redusere slimdannelse og hoste, forhindre forverring og hindre mer skade på luftveiene. I tillegg til å holde deg i fysisk form kan øvelser som styrker musklene i brystkassen hjelpe.

For å trene pustemusklene kan du puste gjennom et apparat som gir motstand; du får opplæring i hvordan du bruker det, og må sannsynligvis trene 30 minutter fem dager i uken. Noen synes det hjelper å blåse i et motstandsapparat som PEP-maske eller Flutter for å løse slimet. Noen får hjelp av en fysioterapeut til å få opp slimet, og appen «Pust Deg Bedre» brukes i samarbeid med fysioterapeut.

I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao kan en fysioterapeut lære deg teknikker for å få opp slimet og trene pustemusklene (konsultasjonene foregår på spansk).

Legemidler og inhalasjoner

Det finnes reseptbelagte legemidler som gjør det lettere å puste:

  • Bronkodilaterende legemidler får den glatte muskulaturen i bronkieveggen til å slappe av, slik at bronkiene utvides. De pustes inn med inhalator, og høye doser kan gi hjerteklapp og lett skjelving på hendene.
  • Saltvannsinhalasjoner kan gjøre slimet mindre seigt. Dampen pustes inn gjennom et munnstykke fra en forstøver, og noen har mer nytte av saltvann med høyere saltkonsentrasjon (hypertont).
  • Slimløsende legemidler (mukolytika) løser opp slimet; ett spesialprodukt brukes ved cystisk fibrose og inhaleres som damp gjennom en maske.

Råd i hverdagen

  • Drikk mye vann, slik at slimet blir tynnere og lettere å hoste opp.
  • Vær fysisk aktiv.
  • Drener slim jevnlig; det kan virke forebyggende mot infeksjoner som lungebetennelse.
  • Ta vaksine mot lungebetennelse og årlig influensavaksine.

LHL er en medlemsorganisasjon for blant andre mennesker med lungesykdom og deres pårørende, og Helsedirektoratets Aktivitetshåndboken beskriver hvordan fysisk aktivitet kan forebygge og behandle mange sykdommer.

Lungebetennelse, antibiotika og kirurgi

Oppsøk lege ved forverring av symptomene, endret farge på slimet, feber eller nedsatt allmenntilstand. Har du lungebetennelse, trenger du antibiotika, og jo raskere du begynner, jo bedre. Ta gjerne med en prøve av slim fra nedre luftveier; den kan undersøkes for å finne ut hvilken type antibiotika som virker.

Noen har en antibiotikakur liggende hjemme hvis det er vanskelig å komme til lege. En sjelden gang gis antibiotika kontinuerlig for å forebygge hyppige tilbakefall, men da kan bakteriene utvikle resistens.

Er deler av lungene svært skadet, kan det i sjeldne tilfeller anbefales å fjerne bronkiektasiene kirurgisk, for eksempel ved mye blodig opphost eller svært tung pust. I de mest alvorlige tilfellene kan lungetransplantasjon være aktuelt, men det er svært sjelden.

Hvor kildene er uenige

Helsenorge (fra BMJ Best Practice) og NHS er enige om hovedlinjene, men har noen forskjeller:

  • Fysioterapeutens rolle. NHS skriver at alle får time hos en spesialisert fysioterapeut som lærer bort pusteteknikker for å få opp slim, at øvelsene vanligvis gjøres hver dag, og tilbyr lungerehabilitering ved tung pust. Helsenorge skriver at noen får hjelp av fysioterapeut.
  • Forebyggende antibiotika. NHS oppgir at spesialisten kan anbefale langvarig antibiotika ved mer enn 3 luftveisinfeksjoner i året. Helsenorge sier at det gis en sjelden gang og advarer mot resistens.
  • Blod i slimet. NHS skiller mellom små striper blod, som krever rask legetime, og mer enn noen få striper eller alvorlig pustebesvær, som krever akutt hjelp. Helsenorge sier at blodig opphost er sjelden.
  • Når til lege. NHS anbefaler legetime ved hoste i mer enn 3 uker. Helsenorge nevner forverring, farget slim, feber og nedsatt allmenntilstand.
  • Oksygen. NHS nevner oksygenbehandling ved alvorlige symptomer; det tar ikke Helsenorge opp.

Det viktigste om bronkiektasier

Noen har verre symptomer enn andre, men de fleste blir bedre med behandling. Noen utvikler svært alvorlige bronkiektasier som på lang sikt kan være livstruende, fordi pusteproblemene belaster andre deler av kroppen, som hjertet.

  • Bronkiektasier er utvidede luftveier som gir slim, langvarig hoste og flere lungeinfeksjoner.
  • Årsaken kan være medfødt eller skyldes tidligere lungeskade; noen har cystisk fibrose eller alfa-1-antitrypsinmangel.
  • Pustetrening, slimdrenasje og fysisk aktivitet er grunnstenene i behandlingen.
  • Legemidler kan utvide luftveiene og løse slimet; infeksjoner behandles raskt med antibiotika.
  • Vaksiner mot lungebetennelse og influensa anbefales.

Spørsmål om bronkiektasier

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hva er bronkiektasier?

En luftveissykdom der deler av luftveiene i lungene er utvidet, slik at slim lettere hoper seg opp og gir langvarig hoste og økt risiko for lungeinfeksjoner.

Kan bronkiektasier kureres?

Nei, men det finnes behandlinger som lindrer symptomene og hindrer forverring. De fleste blir bedre med behandling.

Hvordan får jeg opp slimet?

Med pusteøvelser, motstandsapparater som PEP-maske eller Flutter, saltvannsinhalasjoner og mye vann. Noen får hjelp av fysioterapeut.

Når bør jeg kontakte lege?

Ved forverring av symptomene, endret farge på slimet, feber eller nedsatt allmenntilstand. Lungebetennelse må behandles raskt med antibiotika.

Hvilke vaksiner anbefales?

Helsenorge anbefaler vaksine mot lungebetennelse og årlig influensavaksine.

Hva forårsaker bronkiektasier?

Tilstanden kan være medfødt eller oppstå etter skade i de små luftveiene, for eksempel etter alvorlig lungebetennelse, tuberkulose eller innånding av skadelige kjemikalier.

Kilder

  1. Helsenorge · Bronkiektasier (BMJ Best Practice)
  2. NHS · Bronchiectasis

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.