Hva er bipolar lidelse?
Bipolar lidelse er ifølge helsenorge en psykisk lidelse som kjennetegnes av avgrensede episoder med stor endring i stemningsleie og aktivitetsnivå. «Bipolar» viser til to motsatte tilstander: humøret svinger mellom mani eller hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).
Intensiteten og varigheten av episodene varierer. Mellom episodene kan du ha perioder uten symptomer eller med få symptomer. NHS skriver at episodene vanligvis varer noen dager eller uker, og at de stabile periodene kan vare i uker, måneder eller år.
Lidelsen begynner vanligvis i tenårene eller tidlig i voksen alder, og symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.
Bipolar lidelse type 1 og type 2
Episoder med økt stemningsleie og økt energi kalles mani eller hypomani. Ved mani er de oppstemte episodene så uttalte at de i stor grad går ut over evnen til å fungere i hverdagen. Ved hypomani er episodene forholdsvis milde og går ikke særlig ut over funksjonsnivået.
Bipolar lidelse type 1 innebærer episoder med mani og depresjon. Type 2 innebærer episoder med hypomani og depresjon.
Symptomer på mani og hypomani
Maniske episoder kan begynne forholdsvis brått, i løpet av dager eller uker, og noen får varselsymptomer før en ny episode. Ifølge helsenorge er symptomer på mani:
- oppstemthet, økt energi og aktivitet
- impulsivitet og rastløshet
- redusert søvnbehov
- økt trang til å prate
- irritabilitet
- økt selvfølelse
- økt appetitt og økt sexlyst
I maniske episoder kan personen skape alvorlige problemer for seg selv, for eksempel ved å engasjere seg i lite gjennomtenkte forhold, opptre ukritisk på jobben, kjøre hensynsløst, ha vansker med å sette grenser eller bruke rusmidler eller penger ukritisk. Mange overvurderer egne evner og har mange ideer og tanker samtidig.
Hypomani kan gi økt glede, bedre selvfølelse og mer energi og kreativitet. Du kan bli mer produktiv og engasjert, men også lettere irritert.
Depressive episoder
Depressive perioder føles tunge, og det er da det er vanligst å søke hjelp. Du kan miste interessen for ting du tidligere satte pris på, og få vansker med å komme i gang med aktiviteter. Ifølge helsenorge er symptomer på depresjon:
- nedstemthet
- redusert energi og tiltaksløshet
- økt søvnbehov eller søvnvansker
- angst
- redusert appetitt
- sosial tilbaketrekning
- tanker om at livet ikke er verdt å leve
Når bør du søke hjelp?
Mange med bipolar lidelse søker ikke hjelp i startfasen. Ifølge helsenorge er det nesten ingen som søker hjelp ved hypomani, fordi symptomene ofte gjør at man føler seg vel. De som søker hjelp på egen hånd, har ofte alvorlige og langvarige depresjoner, og ved mani er det ikke uvanlig at andre tar initiativet.
Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmordstanker. Husk at det er mange som kan og vil hjelpe deg. Fastlegen kan henvise videre, og ifølge NHS stilles diagnosen av en spesialist i psykisk helse, som spør om humør, atferd, helse og sykdom i familien. Det kan ta tid å stille diagnosen, fordi symptomene ligner andre psykiske lidelser.
Er du bekymret for noen andre, kan du oppmuntre dem til å snakke med fastlegen. Mer om psykisk helse finner du på siden vår om psykologi.
Årsaker til bipolar lidelse
Årsakene er sammensatte. Ifølge helsenorge kan noen være arvelig belastet, men det betyr ikke nødvendigvis at de blir syke. Miljøet har også betydning, og alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan utløse episoder.
NHS skriver at det er viktig å kjenne til hva som kan utløse oppstemte og nedstemte perioder, for eksempel stress, for lite søvn eller for mye å gjøre.
Behandling av bipolar lidelse
Behandlingen tilpasses hver enkelt og avhenger av hvilken type bipolar lidelse du har og hvilken fase du er i. Ofte er det behov for behandling og oppfølging over lang tid.
Medisiner brukes i de ulike fasene og for å forhindre tilbakefall. De kan forkorte episodene og forhindre nye, og derfor kan det være viktig å fortsette over lengre tid, selv om du ikke har symptomer lenger. NHS understreker at du ikke skal slutte med medisinene uten at legen sier det, og at noen medisiner ikke er trygge i svangerskapet.
Mange trenger samtalebehandling for å forstå lidelsen og håndtere sosiale og relasjonelle konsekvenser. Den kan omfatte opplæring av deg og pårørende (psykoedukasjon), hjelp til å oppdage tidlige tegn på tilbakefall og hjelp til å holde på rutiner og god døgnrytme. Familien er viktige medspillere, og lærings- og mestringssentre arrangerer kurs for personer med bipolar lidelse og pårørende.
En tilbakefallsplan, som du lager sammen med behandleren, beskriver varselsymptomer, faresignaler og tiltak, slik at du og familien vet når du bør søke hjelp hos fastlege eller distriktspsykiatrisk senter (DPS). Har du samtidig rusproblemer, bør behandlingen se disse i sammenheng.
Råd til deg og dine pårørende
Gode rutiner i hverdagen gir stabilitet over tid. Helsenorge gir blant annet disse rådene:
- Få informasjon om sykdommen, bivirkninger av medisiner og behandlingstilbudet, og bli kjent med symptomene dine.
- Søk hjelp så fort som mulig hvis du merker symptomer. Det kan være mulig å forhindre en episode.
- Få nok søvn: for lite søvn kan utløse nye maniske episoder.
- Unngå stress så langt du kan, og ha en rolig livsstil, stabil døgnrytme, fysisk aktivitet og regelmessig kosthold.
- Unngå rusmidler, og ta medisinene slik legen har forskrevet.
- Ved tegn på økende aktivitet: unngå overdreven stimulering, velg beroligende aktiviteter og utsett viktige beslutninger.
- Lytt til dem du er trygg på når de sier at noe er på gang. De kan se symptomene før deg.
Pårørende kan utsettes for mye stress og store følelsesmessige belastninger og bør ta vare på egen helse. Bipolarforeningen tilbyr samtalegrupper, åpne treff og Bipolarpraten, en gratis og anonym hjelpetjeneste på telefon 21 99 65 00 og chat.
Hvor kildene er uenige
Helsenorge og NHS beskriver de samme symptomene og er enige om at medisiner, samtalebehandling og gode rutiner er grunnlaget for behandlingen. Forskjellene gjelder mest vekt og detaljer.
Helsenorge skiller tydelig mellom type 1 (mani og depresjon) og type 2 (hypomani og depresjon) og legger stor vekt på tilbakefallsplan, familie og pårørende. NHS beskriver mani og hypomani som alvorlige og milde former for oppstemthet og legger mer vekt på hvordan diagnosen stilles hos en spesialist.
NHS skriver at noen medisiner tas hele tiden og andre bare når symptomene blir verre, og at innleggelse eller et kriseteam hjemme kan være nødvendig ved risiko for selvskading, selvmord eller skade på andre. Helsenorge legger mer vekt på at medisiner ofte bør brukes over lengre tid for å forebygge nye episoder, også når du er uten symptomer.
Det viktigste om bipolar lidelse
- Bipolar lidelse gir episoder med mani eller hypomani og depresjon, ofte med stabile perioder imellom.
- Type 1 innebærer mani og depresjon, type 2 hypomani og depresjon.
- Lidelsen begynner vanligvis i tenårene eller tidlig i voksen alder, og arv, stress og lite søvn spiller inn.
- Behandlingen kombinerer medisiner over tid, samtalebehandling, opplæring og en tilbakefallsplan.
- Søvn, faste rutiner og å unngå rusmidler og stress hjelper mange å holde seg stabile.
- Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmordstanker. Det er mange som kan og vil hjelpe: snakk med fastlegen.
Vanlige spørsmål om bipolar lidelse
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er bipolar lidelse?
En psykisk lidelse der humøret og aktivitetsnivået svinger mellom oppstemte perioder (mani eller hypomani) og depresjon, ofte med stabile perioder imellom.
Hva er forskjellen på bipolar type 1 og type 2?
Type 1 innebærer episoder med mani og depresjon. Type 2 innebærer episoder med hypomani, en mildere form for oppstemthet, og depresjon.
Hva er tegn på mani?
Oppstemthet, økt energi, impulsivitet, redusert søvnbehov, rastløshet, stor pratsomhet, irritabilitet og økt selvfølelse.
Når begynner bipolar lidelse?
Vanligvis i tenårene eller tidlig i voksen alder. Symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.
Kan jeg slutte med medisinene når jeg føler meg bra?
Nei, ikke uten å snakke med legen. Medisinene kan forhindre nye episoder, og det kan være viktig å fortsette selv om du ikke har symptomer.
Hvordan kan pårørende hjelpe?
Ved å lære om lidelsen, være med på tilbakefallsplanen og si fra når de ser tegn på en ny episode. Pårørende bør også ta vare på egen helse.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.