Afasi: symptomer, årsaker, behandling og råd til pårørende

01Hva er det

Hva er afasi?

Ifølge NHS er afasi (også kalt dysfasi) en tilstand som gjør det vanskelig å kommunisere. Den kan gjøre det vanskelig å snakke, lese, skrive og forstå andre. Den skyldes ofte hjerneslag eller hjerneskade. Det finnes ingen kur, men de fleste blir bedre med behandling.

Amerikanske NIDCD beskriver afasi som en forstyrrelse som skyldes skade i områder av hjernen som har ansvar for språket, vanligvis etter hjerneslag eller traumatisk hjerneskade. Hos de fleste er områder i venstre side av hjernen rammet. Afasi svekker både evnen til å uttrykke seg og til å forstå språk, og også lesing og skriving.

02Symptomer

Vanlige symptomer

Afasi rammer folk på ulike måter. Ifølge NHS kan symptomene være:

• å ikke finne de riktige ordene, eller å snakke svært sakte eller med lange pauser,
• å synes det er svært vanskelig å snakke, eller å snakke i svært korte eller ufullstendige setninger,
• å gjenta, blande eller utelate ord,
• å finne på ord eller lyder,
• å ikke forstå hva andre sier, særlig hvis du ikke ser dem,
• vansker med å lese eller skrive.

Afasi kan ifølge NIDCD forekomme sammen med taleforstyrrelser som dysartri eller taleapraksi.

03Årsaker

Hva kan gi afasi?

Afasi skyldes skade på de delene av hjernen som styrer språket. Vanlige årsaker er ifølge NHS:

• hjerneslag – den vanligste årsaken,
• alvorlig hodeskade,
• hjernesvulst, eller blødning eller infeksjon i hjernen,
• tilstander som skader hjernen over tid, som demens.

Alle kan få afasi, men det er vanligere etter fylte 65 år, fordi risikoen for hjerneslag og demens er høyere hos eldre. NIDCD skriver at omtrent en tredjedel av dem som overlever et hjerneslag, får afasi, ifølge den amerikanske afasiforeningen. Ved et drypp (TIA) kan språket være påvirket i noen timer eller dager, men vanligvis ikke varig.

04Typer

Ulike typer afasi

NIDCD deler afasi etter hjerneslag eller annen hjerneskade grovt inn i flytende og ikke-flytende afasi:

• Wernickes afasi (flytende): Personen kan snakke flytende i lange setninger som har lite mening, legge til unødvendige ord og finne på ord. Personen merker ofte ikke feilene selv og har vansker med å forstå språk.
• Brocas afasi (ikke-flytende): Personen snakker ofte i korte fraser med stor anstrengelse og utelater små ord. Forståelsen er ofte bedre enn ved Wernickes afasi, men sjelden helt normal. Mange merker vanskene sine og blir lett frustrerte. Det kan også være svakhet eller lammelse i høyre arm og bein.
• Global afasi: Skyldes skade på store deler av språkområdene og gir store vansker både med å snakke og å forstå.
• Primær progressiv afasi (PPA): Afasi kan være det første og tydeligste tegnet på demens. PPA forverres over tid.

05Utredning

Hvordan oppdages afasi?

Ifølge NIDCD er det ofte legen som behandler hjerneskaden, for eksempel hjerneslaget, som først oppdager afasien. De fleste har tatt bildeundersøkelser som kan vise hvor skaden sitter. Legen kan kort teste evnen til å forstå og bruke språk, for eksempel å følge beskjeder, svare på spørsmål, navngi gjenstander og føre en samtale.

Ved mistanke om afasi bør personen henvises til logoped for en grundig undersøkelse av kommunikasjonsevnene.

06Behandling

Behandling med logopedi

Afasi behandles med språk- og taleterapi. Ifølge NHS kan logopeden kartlegge symptomene og arbeide med å bedre tale, lesing og skriving, og hjelpe personen å finne andre måter å kommunisere på. Behandlingen kan omfatte:

• å koble ord til bilder,
• å sortere ord i kategorier,
• å gjenta ord eller rimoppgaver,
• å øve på å kommunisere uten ord, med tegning, kroppsspråk, håndbevegelser og ansiktsuttrykk,
• å bruke teknologi, for eksempel stemmestyring på telefonen eller bilder av ting som er vanskelige å navngi.

Terapien kan foregå alene eller i gruppe, ansikt til ansikt eller på nett. NIDCD skriver at mange får tydelig bedring de første månedene, også uten behandling, men at noe afasi ofte blir værende. Språk og kommunikasjon kan fortsette å bli bedre i mange år etter skaden.

I vår klinikk for logopedi i Bilbao arbeider vi med språk og kommunikasjon etter hjerneslag (konsultasjonene foregår på spansk).

07Pårørende

Hva kan pårørende gjøre?

Helsedirektoratet anbefaler i den nasjonale retningslinjen for hjerneslag at pårørende, rehabiliteringspersonell og andre relevante personer får informasjon om personens kommunikative ferdigheter og opplæring i strategier og teknikker som gjør det lettere for personen å delta i samtaler.

NIDCD gir pårørende disse rådene:

• delta i terapitimene,
• bruk korte, enkle setninger,
• gjenta ord eller skriv ned nøkkelord ved behov,
• snakk naturlig og voksent,
• begrens forstyrrelser som høy radio eller TV,
• ta personen med i samtaler og spør om personens mening,
• oppmuntre til all slags kommunikasjon, også gester, peking og tegning,
• unngå å rette på talen, og gi god tid.

08Forskning

Hva viser forskningen?

En Cochrane-oversikt fra 2016 (Brady m.fl.) samlet 57 randomiserte studier med 3002 personer med afasi etter hjerneslag.

• Terapi mot ingen terapi: Språk- og taleterapi ga klinisk og statistisk signifikant bedre funksjonell kommunikasjon, lesing, skriving og uttrykksspråk. Ved senere oppfølging, med færre deltakere, var fordelene ikke tydelige.
• Terapi mot sosial støtte: Det var ingen påvist forskjell i funksjonell kommunikasjon, men flere falt fra i gruppene med sosial støtte.
• Intensitet: Høy intensitet, høy dose eller lengre behandlingsperiode ga bedre funksjonell kommunikasjon, men flere falt fra. Forfatterne skriver at slik behandling ikke passer for alle.

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

• Hvor varig er bedringen? NHS skriver at de fleste blir bedre med behandling, og at noen blir helt friske. Cochrane-oversikten fant at fordelene av terapi ikke var tydelige ved senere oppfølging, men dette bygger på færre deltakere.
• Bedring uten behandling: NIDCD skriver at mange får stor bedring de første månedene, også uten behandling. NHS og Cochrane-oversikten legger vekt på effekten av terapi sammenlignet med ingen terapi.
• Sosial støtte: NIDCD og NHS anbefaler støttegrupper og aktiviteter. Cochrane-oversikten fant ingen forskjell i funksjonell kommunikasjon mellom terapi og sosial støtte, men flere sluttet i støttegruppene.

10Kort fortalt

Det viktigste om afasi

• Afasi gjør det vanskelig å snakke, forstå, lese og skrive.
• Den vanligste årsaken er hjerneslag; omtrent en tredjedel av dem som overlever et slag, får afasi.
• Behandlingen er språk- og taleterapi hos logoped, alene eller i gruppe.
• Mange blir bedre de første månedene, og bedringen kan fortsette i flere år.
• Pårørende bør få informasjon og opplæring i hvordan de kan kommunisere med personen.
• Plutselige taleproblemer kan være tegn på hjerneslag: ring 113.