Hva er ADHD?
ADHD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Ifølge helsenorge har rundt fem prosent av barn og unge ADHD, og for mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.
ADHD gir økt risiko for en rekke andre vansker, og derfor er det viktig å få hjelp tidlig. De fleste som har ADHD, har også andre vansker eller tilstander.
De fleste kan kjenne seg igjen i noen ADHD-symptomer. Som blodtrykk eller feber varierer symptomene i styrke, og du kan ha flere symptomer uten å ha diagnosen. Først når symptomene gjør det vanskelig å fungere i dagliglivet, er det aktuelt å stille en diagnose.
Hovedsymptomer: uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet
Hovedsymptomene på ADHD er oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. I mange tilfeller opptrer de samtidig. Noen har først og fremst vansker med oppmerksomheten. Ifølge helsenorge kan det vise seg ved at du:
- glemmer ting
- lett blir distrahert
- ikke klarer å holde konsentrasjonen over tid
- strever med organisering og planlegging
- strever med å komme i gang med aktiviteter og oppgaver
Personer med ADHD kan være svært fokuserte og motiverte når de er interessert i det de gjør. Vanskene viser seg når oppgaven oppleves som kjedelig. For andre kan ADHD derfor se ut som et problem med viljestyrken, men det er ikke riktig. Symptomene kan også variere fra sted til sted: noen kompenserer på skolen eller jobben, mens vanskene viser seg mest hjemme.
Tidligere ble betegnelsen ADD brukt om det som nå kalles uoppmerksom presentasjon av ADHD, der oppmerksomhetsvanskene er det mest fremtredende.
ADHD-symptomer hos barn
Hos barn er hyperaktivitet og impulsivitet vanlig. Barn med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter, og på skolen kan de forlate plassen sin i timen og løpe rundt. Andre kjennetegn er støyende lek, svært mye kroppslig aktivitet og at barnet prater mye uten å tilpasse seg situasjonen.
Impulsivitet gjør at barnet ofte handler før det har tenkt seg om. Det kan svare før spørsmålet er ferdig, ha vansker med å vente på tur og avbryte andre. Hyperaktiviteten er vanligst hos yngre barn, og oppmerksomhetsvanskene blir ofte tydeligere når barnet blir eldre.
NHS påpeker at mange barn, særlig under fem år, er lett distraherte, impulsive og har mye energi uten at det betyr ADHD. Det kan også være tegn på at barnet er trett, engstelig eller stresset. Ifølge helsenorge får barn i førskolealder sjelden legemidler mot ADHD, blant annet fordi diagnosen kan være mer usikker.
ADHD hos jenter og kvinner
Ifølge helsenorge er uoppmerksomhet uten hyperaktivitet og impulsivitet vanligere hos jenter enn hos gutter. Dette er vanskeligere å oppdage, og det kan være en av grunnene til at færre jenter får diagnosen som barn.
Symptomene viser seg gjerne når kravene til egenledelse og organisering av egen hverdag øker. Det skjer ofte i overgangen fra barne- til ungdomsalderen. NHS skriver på samme måte at ADHD trolig blir oppdaget sjeldnere hos jenter, fordi uoppmerksomhetssymptomer kan være vanskeligere å kjenne igjen.
Ifølge helsenorge kan ADHD hos voksne vise seg på ulike måter: noen er mest plaget av uoppmerksomhet, andre av rastløshet, og symptomene kan forsterkes når kravene i hverdagen øker.
ADHD hos voksne
ADHD er også vanlig hos voksne, og symptomene fortsetter ofte fra barndommen. Ifølge helsenorge har voksne ikke det samme høye aktivitetsnivået som barn, men er ofte rastløse. Noen er mest plaget av uoppmerksomhet, andre av impulsivitet og rastløshet.
Vansker med eksekutive funksjoner, eller reguleringsfunksjoner, er ofte fremtredende. Disse funksjonene kalles gjerne hjernens dirigent, fordi de koordinerer og organiserer andre funksjoner. Når de ikke fungerer godt, kan det være vanskelig å hemme impulser, komme i gang med eller avslutte oppgaver og organisere hverdagen. Mange strever også med å regulere følelser.
Symptomene kan bli forsterket når kravene øker, for eksempel i en stressende småbarnsperiode, ved konflikter i samlivet, når du begynner å studere eller har en spesielt krevende jobb.
Arv og andre vansker som ofte følger med
ADHD er i stor grad arvelig. Risikoen er høyere hvis foreldrene har ADHD, og det er ikke uvanlig at flere i samme familie har diagnosen eller mange symptomer.
ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker og tilstander, som atferdsvansker, angst, posttraumatisk stresslidelse, depresjon, lærevansker, dysleksi, søvnvansker, sosiale utfordringer, motoriske vansker, humørsvingninger og bruk av rusmidler. Andre nevroutviklingsforstyrrelser, som autisme og tics-tilstander som Tourettes syndrom, er også vanligere.
Ifølge helsenorge gir ADHD også økt risiko for blant annet ulykker, selvmord, fysiske sykdommer, lavere skoleprestasjoner og vansker i arbeidslivet. Derfor er det viktig å oppdage ADHD tidlig.
Utredning av ADHD
Har du eller barnet ditt symptomer som går ut over evnen til å fungere i hverdagen, kan fastlegen veilede deg. Noen ganger er det PPT, helsestasjonen, barnehagen eller skolen som oppdager symptomene. Fastlegen blir alltid involvert for å vurdere fysisk sykdom. Henvisningen går oftest til en poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) eller til et distriktspsykiatrisk senter (DPS), noen ganger til en avtalespesialist.
Utredningen består vanligvis av kartlegging av vansker og styrker, utfylling av skjemaer, opplysninger fra for eksempel skolen og en legeundersøkelse. Den tar vanligvis opptil tolv uker. Det finnes ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen er en helhetsvurdering: symptomene skal vise seg i minst to situasjoner, som hjemme og på skolen eller jobben, gå ut over funksjonen, ha startet før fylte tolv år og ha vart i minst seks måneder.
Har du spørsmål om din situasjon, er fastlegen det første stedet å ta kontakt. Mer om psykisk helse finner du på siden vår om psykologi.
Behandling av ADHD og råd i hverdagen
Målet med behandlingen er å redusere symptomene, gjøre det lettere å fungere i hverdagen og forhindre tilleggsproblemer. Behandlingsplanen tilpasses symptomene og alvorlighetsgraden. Ifølge helsenorge er informasjon og opplæring, også til nære familiemedlemmer, ofte første trinn, gjerne som kurs eller psykoedukasjon i gruppe. Tilpasninger hjemme, i barnehagen, på skolen eller i arbeidslivet er også viktige.
Legemidler er ofte aktuelt i kombinasjon med andre tiltak. Det brukes sentralstimulerende og ikke-sentralstimulerende legemidler, som prøves ut systematisk og følges opp av lege. De kan gi bedre konsentrasjon og mindre uro og impulsivitet, men helbreder ikke. Noen får bivirkninger som vondt i magen, dårlig matlyst eller hodepine. Ifølge helsenorge gir dosene som brukes ved ADHD, ikke rus eller avhengighet.
Helsenorge gir også råd som kan hjelpe i hverdagen:
- Del oppgaver inn i mindre etapper, og bruk belønninger ofte.
- Lag lister og kryss av når oppgaver er gjort. Gjør én ting om gangen.
- Ta regelmessige, korte pauser, og bruk notatbok eller mobil for å huske avtaler.
- Ha faste rutiner, og stå opp og legg deg til omtrent samme tid hver dag.
- Spis sunt, få mosjon og sett realistiske mål.
- Fokuser på styrkene dine og det som gir deg motivasjon.
Hvor kildene er uenige
Helsenorge og NHS beskriver de samme hovedsymptomene og er enige om at ADHD oftere blir oversett hos jenter. Forskjellene handler mest om hvem du skal kontakte og hvordan utredningen foregår.
I Norge er fastlegen inngangsporten, og henvisningen går til BUP, DPS eller en avtalespesialist. NHS anbefaler at foreldre først snakker med en lærer og skolens spesialpedagogiske koordinator, og at barnet ofte får støtte på skolen før det eventuelt henvises til utredning hos lege. NHS nevner også at utredningen kan omfatte en datamaskinbasert test, mens helsenorge understreker at ingen enkelt test kan bekrefte eller avkrefte ADHD.
NHS skriver dessuten at ikke alle barn med ADHD trenger hjelp fra helsepersonell, og legger vekt på at uro og impulsivitet hos små barn ofte har andre forklaringer. Helsenorge legger mer vekt på risikoen ved ADHD som ikke blir oppdaget, og på å få hjelp tidlig.
Det viktigste om ADHD
- ADHD gir vansker med oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet, ofte i kombinasjon.
- Hos barn er uro og impulsivitet vanlig. Hos voksne dominerer ofte rastløshet, uoppmerksomhet og vansker med å organisere hverdagen.
- Jenter har oftere uoppmerksomhet uten hyperaktivitet og får gjerne diagnosen senere.
- Det finnes ingen enkelt test. Diagnosen stilles etter en grundig utredning etter henvisning fra fastlegen.
- Behandlingen kombinerer opplæring, tilrettelegging og ofte legemidler, tilpasset den enkelte.
- Mange med ADHD lever gode liv, og tidlig hjelp gjør det lettere å bruke egne styrker.
Vanlige spørsmål om ADHD
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er de vanligste ADHD-symptomene?
Oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet, for eksempel å glemme ting, bli lett distrahert, ha uro i kroppen og handle før man tenker.
Hvordan viser ADHD seg hos voksne?
Ofte som rastløshet, uoppmerksomhet og vansker med å organisere hverdagen, komme i gang med oppgaver og regulere følelser. Symptomene kan forsterkes når kravene øker.
Hvorfor oppdages ADHD senere hos jenter?
Jenter har oftere uoppmerksomhet uten hyperaktivitet, og det er vanskeligere å oppdage. Symptomene viser seg gjerne når kravene til egen organisering øker i ungdomsårene.
Hvordan blir man utredet for ADHD?
Fastlegen kan henvise til BUP, DPS eller avtalespesialist. Utredningen omfatter kartlegging, skjemaer, opplysninger fra for eksempel skolen og legeundersøkelse, og tar vanligvis opptil tolv uker.
Finnes det en test for ADHD?
Nei, ingen enkelt test kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen er en helhetsvurdering etter en grundig utredning.
Hvordan behandles ADHD?
Med opplæring, tilrettelegging hjemme, på skolen eller i jobben og ofte legemidler. Legemidlene demper symptomene, men helbreder ikke, og behandlingen følges opp av lege.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.